Grytskank

Abakkelig: et sted hvor det er vanskelig å komme frem
Abala: utslitt
Abelere: protestere
Abæra: bar mark eller veg
Agelaus: urolig
Agnkipe: liten trekasse til å ha agnsild i
Aill: sliten eller sykelig
Ainde ut: drar siste pusten når en dør
Alabarisk: annerledes, urolig, voldsom
Alla mæ sæ: utføre et arbeid alene når en har god tid
Alo: bråk
Alonere: brake
Anamme: ikke noe, får ikke noe
Andsloppen: i ferd med å miste pusten
Andøver: jernstand på garnrull
Annersleisen: annerledes
Annkvatt: et eller annet (den som ikke har bispen til bror får annkvatt)
Apes med: skøyer med eller gjør narr av
Arstikk: trepinne som fester sjækene på vogna til greiet
Arvasen: sliten
Attabak: bakover
Ausjuna: kan sees eller ute av syne
Austeinan: øynene
Auster: sjøvann som er kommet inn i robåter
Auår: uer, fisken
Av velta: i stor grad, han er egoist av velta
Avsina: ku som har sluttet å melke før kalvinga
Avskjeklan: avsides, ufremkommelig
Avskum: ondskapsfull
Avsæstyrt: overstått, slutt

Bakvendt: omsnudd, motsatt
Ban: barn
Banddriver: redskap til å slå jervband nedover ei tønne
Barke garn: leggefiskegarn i barkelog av bjørkebark
Barkjen: luftrøret
Barseng: ligger som skal føde
Barsengmat: bære noe god mat til den som har født et barn
Begje sæ: gi seg over eller slutte med et arbeid
Beina: hjelpe til med et arbeid
Beitt: lur eller beregnende
Bekatråd: tråd som er satt inn med bek
Bekk (et): et utidig eller trollet menneske (også om dyr)
Bekkar: eling, sterk vind med nedbør
Bekkbol: sta og sint menneske
Bell: seng som er festa til vegg
Belling: kappe som omgir blekkspruten
Bengse: gå ustødig
Bers tell: begynner
Bespottelig: ekkelt
Besta (dem): jente som det er futt og fart i
Bett han tell: det bygger opp til nedbør
Bette: strikke
Betutta: engstelig
Bi av med: kvitte seg med noe
Bie: vente eller ta det med ro
Bikkjeaua: måten å se på når en er sinna
Bjeffe: bruke munnen i tide og utide
Bjelme: drikke mye av et større kar (vassause)
Bladsild: mussa, sild som er så stor at den kan brukes til agn
Bleikfis: blek i ansiktet
Bleng: blanding av vann og sur melk
Bli satt tel: blir satt til arbeids
Blodfersk: en fisk som nylig er dratt opp av sjøen
Blunde: sove ei kort tid
Blæddis: villstyring
Blåmann: sopp som er gått i veden og gir en blå farge
Blåmelk: fettfri melk
Blåster: sterk vind
Bogelina: urolig, skaper seg til
Boin: barn (i flertall)
Boksere: ta en båt på slep
Boll: kropp uten armer og føtter
Bolling: hus under oppføring
Bom heile låset: det ble ikke noe av det, ingen fangst
Bordsjunge: utrangert brødkniv
Bortana: borte fra
Borti hampen: meningsløst
Boss: støv og skitt
Bot (ei): lappe på klær
Botevon (ikkje): ikke mulig å støkkerere
Bott (en): 20-25 cm lang del av en trestamme
Bralse-marte: kvinne som kler på seg både likt og ulikt
Bre (en båt): smøre båten inn med tjære
Breie: rake gress utover bakken for å tørke
Brotthest: en som arbeider, å være uvøren eller være uforsiktig (ta for hardt i)
Brotthogg: ukvast verktøy
Brya: båt som er ubrukelig, også om et kar
Brynne en båt: dra en båt på land så den ikke reker av
Brødleiv: helt utbakt flatbrød, sirkelforma
Brøtten: brutt eller knekt
Bukke under: gå til grunne eller dø
Bukkepina: straffe ved å trykke en finger under hvert øre
Bukkjen: bukken
Bunød: fritt for høy til dyra om våren
Buska på sleden: får ikke/kommer ikke til ordet
Bussa (gode): gode venner
Buste sæ tell: rote til i håret
By på tjære: by på noe motbydelig
Byslajet: bislag
Byting: veldig beskjeden
Bære sæ: klage
Bæsen: snar til å klage sog, tåler lite
Bøke: første gangs steking av lefse
Bøkse sæ fram: bryte seg frem
Børtre: ca. 1 meter lang stokk til å bære vann

Daffe: ta det rolig
Darrig: trist
Dask: slag
Daske: slå
Dausk: slapp, dorsk
Dauslig: søvnig eller utafor
Delk: småtterier
Deng: svikt i gulvet slik at det buler ut
Desse: huske
Det bar av med han: han døde
Det e ikkje nåkka hoill i det: det er ikke slitesterkt
Det e ingen vårdag på han: han ser godt ut
Det e tufter i luften: noe overnaturlig
Det går sjeisen: det går dårlig
Det har nåkka førr sæ: noe meningsfult
Det kan du være heit på: det kan du være sikker på
Det most av: det minker
Det ska bi et spel: det skal bli et oppstyr
Det skar ikkje: ingen skade
Det stikker i noe: av en eller annen grunn
Det va bom heile låset: det ble ingen fangst
Digsel: hammerlignende redskap til å slå på banddriveren når en skulle slå jernbandet nedover tønna
Diri: ugagnskråke eller ureinslig kvinnfolk
Dirre: skjelve
Diskenspringer: handelsbetjent
Doll: opphold mellom uværsskyer
Dotar: en som ikke får arbeidet til å gå unna
Drals: mye å dra på
Drittsekk: en som tror han er mye bedre enn hva tilfellet er
Drive dank: gå og ikke gidde å arbeide
Droge: noe en drar med seg eller etter seg
Drongle: ause vann fra et kar uten å spille noe bort
Drott: skyer som farer over himmelen
Du har ræv i den buksa du går i: du har rett
Dulle: somle
Dunner: sprit
Døse: slappe av uten å sove, hvile uten å sove skikkelig
Dænge: slå eller gi juling
Dætt: liten del eller slump
Døfta: ikke noe igjen
Dømle: ta vann opp fra et større kar for å drikke
Dåm: klær som ser reine ut
Dåne: svime av
Dårlig: syk

E du på spæll?: er du rar?
Ei fær vatn: to bøtter vann som ble båret på et børtre
Ei heil mølje: stor skade
En heil ramling: et fryktelig uvær
Ei mælje: ei løkke
Ei strompe: større enn ei tønne
Ei tvoge: en vaskeklut
Einstøing: en som trives best alene
Eiter sinna: storsint
Eldsmål: mengden av brensel som går i ovnen på en gang
Elrå: opphold i været mellom to elinger
Eløye: opphold i nedbør
En bæst: en enkel sting
En heil skokk: en hel flokk, veldig mange
En laban: luring, uberegnelig kar
En ofse: en mengde
En sotar: en urolig kar og en som befinner seg over alt
En storblåsar: person som gjør mye galt
En tisselur: kjønnsorgan til gutter
En tomling: mentalt utenfor
Endsti: når en har gått seg fast i fiellet
Enkemannssorg: kraftig slag på albuen
Estemere: bry seg om
Et lite gløt: opphold i nedbøren
Et skaberakel: ubrukelig, udyktig
Et snøs: bitte lite granne
Et tor: litt varme i ovnen
Et vesen: en skikkelse
Etternøler: sinker

Fariøla: ting en drar med seg på tur eller ved flytting
Fatta fyr: begynt å brenne
Fegda: varsel om ulykke
Feig (en er): kommer kanskje til å dø
Fer som en fjert: farer fort av sted, fjerta i mellom
Fer å sloga i mellom: reker omkring på gårdene
Fertes: brukt om slitne klær
Fesjen: fisken
Fessompa: breiflabb, fisken
Festebete: tverrstilt trebit som er festa til stammen på en robåt
Fikk fjompen sin: ble skremt eller jaga bort
Finmat: selskapsmat, kaker
Fiskeklakk: fiskeplass
Fislugg: reddhare
Fisse på noe: reparere, gjøre noe bedre eller penere
Fjelgt: ryddig og pent
Fjerte: slippe ut luft
Fjes: ansikt
Fjong: lekker
Flatkøyse: lekebåt laga av ei flat fjel
Fleisen: ansikt
Fli sæ: stelle seg
Flikhest: person som giør narr av folk
Flisternelle: lattermild jente
Floks: jente som ikke oppfører som voksen
Fomling: en som ikke får noe til, bare roter
Fordomla: umulig
Forlikanes ver: godt vær
Formenke: hindre
Forpjustra: svak og forkommen
Forsjuna: det gikk godt uten at en beregna det
Forskjært seg: gikk galt
Fortæranes: irriterende
Fortørna: skuffet
Forvorne ting går helst omkring: man skal ikke forsverge noe for det vil komme igjen når en helst ikke vil høre det
Frost og gnaller: storfrost
Frostnavar: noe å ha i vantene for å holde seg varm
Frosttjuke: frossen og utklava line
Frøyn: ikke slitesterkt
Fysak: ekkel person
Førbala: forfær
Førbærkjøl: liten boks eller krus til å plukke bær i før en tømmer i et større spann
Førkje: jente
Førspælt: fortelle eller gjøre noe utrolig, dristig
Få en kavring: få et slag over ansiktet
Få en gokjinn: få en klem
Få tamp: få juling
Få vorren førr sæ: få både mot og arbeid til å gå bedre
Fåmen: tomsete og følger ikke helt med
Fått fækt: fått følge med ei jente

Gaildre: skrike av sinne
Gailler: om noe som går galt
Gailte: en griset person
Galen etter: forelsket i, at man liker noe godt
Galkasaid: ufin type, en said
Galtestykke: et arbeid som ikke er noe verd
Gamme: en type fiskehjell
Gammel holk: båt som er gått ut av bruk, kondemnert båt
Gangjern: bakjern eller hengsel
Gangkake (klappkake): gjæra og stekt kake, stekt på varm ovn
Garnkjevle: trestykke som ble brukt for å få jevne og like store masker når en bandt garn
Garpe: spise på tørt brød
Garvastokk: å begynne på nytt
Gauke: spøke
Gikk i køytten: måtte gi opp
Ginna: tarmene på en fisk
Gje opp (en ball): kaste en ball i været og slå etter den
Glefster: sterk vind
Gjenegen: kare til seg alt
Gjenvordigheter: vanskeligheter
Gjerandslaus: lat. Å sitte gjerandslaus vil si å sitte uten å gi øte noe
Gjere sæ tell: vise overlegenhet
Gjers fornøden: på tide at noe blir giort fort
Gjers tel: brukt om kua når melka kommer i juret føt kalving
Gjesvint: lett på foten eller snar
Gjæster: gjær
Gjømmer: ung sau eller enforing i 1 år
Gjøre noe på en poff: på slump
Glane: glo, kikke
Glohersk: hissig, pågående
Glunt: gutt
Gløshett: veldig varmt
Glupsk: en som eter alt, og mye
Glåme: betrakte noe på avstand
Glåmskap: utstillingsfaktor med glasslokk på disken
Gnag: skade, sår
Gnaldre: rope, skrike
Gnaltre: tygge på noe som er hardt
Gnetter: lusegg
God dag hans larsa, kjøpe du never?: uttrykk for at en er skeptisk til noe som blir fortalt, overdrevet eller løgn
Gode høvan: gode forhold
Godkråke: snill og godaktig
Godlukt: parfyme
Godmat: kaker
Golv (et): avstanden mellom to staur i ei hes
Gorr: innvollene i blekksprut (akkar)
Gorr-råtten: orker ikke å arbeide
Grain: tynn, smal
Grakse: det som er igjen når fiskelever er kokt og trana presset ut
Grangivelig: tydelig
Grasere: rote og holde leven
Grautskolt, grauthau: en som er dum
Greikleven: real, grei
Grim: streng eller hard
Grimaser: ansiktsuttrykk
Grunnslo(g): tauet eller snøret som forsyn med angler var festet til
Gryn: brukt om penger
Grynne i nysnø: gå i snø
Grytskank: grytværing eller en som bor på Grytøya
Græne: oterhi
Grønnålen: lysstripe i sjøen sett i mørketida
Guano: tørka fiskehoder og ryggbein
Gykjen: gi opp eller trekke seg
Gå etter navn: gå på besøk i en heim hvor det er født et barn for om mulig å bli oppkalt
Gå etter nesen: gå rett fram
Gå klar noe: slippe unna noe
Gå køyten: må gi seg
Gå stumella: gå på besøk
Gåanes: gående
Går i ævl: floker seg sammen

Ha det krint: ha det koselig
Ha i opptanten: huske
Ha je me sæ: ha tålmodighet
Habitt: klær. Å ha fått seg ny habitt betyr å ha fått seg nye klær
Haille sæ: hvile ut etter et arbeid, middagshvil
Hainse: fest for anskaffelse av ny båt
Hakkemat: lungemos
Halvkauring: halvkar, eller en som fikk halv lott etter et fiske
Hamlet: frisk eller blek hudfarge
Han e ingen matmann: han er ingen kar til å ete eller han har ikke matlyst
Han gikk i køyten: han måtte gi opp, f.eks. en som ikke klarte å våke
Han held på å bette han tell: det brygge opp til nedbør
Han slit itu han: de første forsiktige regndråpene
Hana: ca. ett år gammel hunngeit
Handklåaktig: må fingre med ting
Hanefjed: det stykket sola stiger på himmelen pr. dag
Hang til: ligger for en, f.eks. han hang til å stjele, det ligger i han å stjele
Har ikkje je: har ikke tålmodighet
Hardbala: sterk (en hardbala kar er en som ikke gir opp, men står på)
Harka: frosset vegdekke, men glatt (berrfrost)
Harnisk: sint eller rasende
Hatre på: plukke intenst på noe, f.eks. et sår
Hotteslaus: glemsk
Haubuaktig: å være dum eller å si noe dumt
Haugjerda: hodepute
Hausen: hodet
Haustbærku: ku som kalver om høsten
Haustompanes: hodestups
Hegde: spare
Heile horja: heile flokken
Heile hurven: alle sammen
Heilen: hjernen
Heilpølse: pølse som er laget bl.a. med hjernen som ingrediens
Heitte: varme (eks. kaffe)
Hendt: flink med hendene til forskjellig arbeid
Henge i: arbeide fort og hardt
Herbergere: ha plass til
Herje: springe opp og ned, att og fram og lage bråk
Herse med en: kommandere eller utnytte
Hersens unge: plagsom og uskikkelig unge
Herting: morsom kar
Hespetre: person som er rotete både i tanke og arbeid
Hessig: utholdende
Hile: dra opp juksa fra botnen og la gå ut igjen
Him: noe det er lite av, f.eks. et him smør på skiva
Hitrest: nærmest
Hive sæ om: skifte klær
Hjellosing: delvis tørka fisk som henger på hjell, ofte litt sur
Ho e gådd på vift: hun er gått på fest eller ut på sleng
Ho likja: lillejenta
Hogn, eller se hogn i: være til nytte, eller noe en kan ha nytte av
Hoie: rope høyt
Holdbotn: god grunn til feste for driggen
Holde lag: være kjærester
Holebåt: en lekebåt som er uthula, lasterom
Holoi: bråk
Hopehav: noe felles
Hoppeklinke: en person som er lett på foten og er ute og går til stadighet, eller går mye
Hopphille: tynn kjetting mellom fremføttene på en hest
Hosje: jage
Hoven: hevelse pga et sår, det å være overlegen
Hovere: vise seg overlegen eller kry
Hugbet: ikke riktig frisk, plutselig syk
Huin i velt: langt, langt borte
Huje: rope
Hulter te bulter: rotete
Humbaka: tåke blanda med regnvær
Hurpenelle: sjusket kvinnfolk
Hurra på: heng i!
Husknuten: hjørnet på huset
Hute bort: jage vekk
Hutre: begynner å fryse
Hyse: gi husrom
Hølke: fint, trivelig

Kronisk: morsomt, en kronisk kar (en morsom kar)
Krukeln: fryser fort
Krønsk: kry
Kukjen: ikkje kukjen vil si å være uredd eller pågående
Kupelert: kompetent
Kvartel: ¼ tønne
Kvatter: kvikk og rask
Kvekne tell: friskne til
Kvælja: slim fra hals og munn
Kyndelsmes: 2. februar
Kyntelgod: tåle lite
Køyve: kvele
Kå: ved hjelp av rive å vende gresset som er bredd utover bakken for tørking

Labbe i veg: begynne å gå
Landlæge: landligge for fiskere på grunn av uvær
Landslott: når nota til et sildesteng ble festa i land hadde oppsitterne rett til 3% av utbyttet
Langskankat: lange føtter
Langsomt: kjedelig
Lappsklætte: våt snø som nedbør
Law: en som gjør ugagn
Lask: bordende eller metall for å forsterke en skjøt på for eksempel ei åre
Lausreipa: å gå lausreipa vil si å gå uten å ha noe å bære
Labjen: laus i fisken
Lee på sæ: bevege på seg
Leflig: herlig, godt
Legnement: sammenligning
Lettbåt: en lettrodd båt når en leita eller lodda etter sild
Ligge i dauvatn: være uvirksom
Ligge med skrerne i veret: å være syk
Ligge på bleik: bleiking av klær
Like hendt: uinteressert
Linje: 1 ½ tomme, brukt om størrelse på parafinlampeglass
Lintjuke: line (fiskeredskap) som er dratt opp av sjøen og kveila sammen i en stamp
Lise: lindring
Loppen: kald og stiv på hendene
Lorr: psykisk nedtrykt, så syk at en må gå til sengs
Lossement: slepebåt
Lott: utbytte av et fiske til hver fisker
Lunne: stokker på tvers i fjæra for å dra opp eller sette ut båt
Lusing: slag
Ly: litt varm, skjul for vær og vind
Lykje: løkke
Læmster: syk etter fall eller slag
Løye: spakne, f.eks. vinden løyde (vinden spakna)
Løyen: morsom, vittig
Løype: koke fiskeavfall til kyrne (løyping)

Magerampa: magesjau
Mahuni: tobakkserstatning under krigen
Majen: magen
Malabarisk: stygt eller fryktelig uvær
Malesjørsk: vanskelig, tverr
Maltraktere: knuse i småbiter
Mara: trekninger i føttene
Markja: jordet. Å gå på markja vil si å gå ut på jordet for å arbeide
Maroder: ute av stand til å arbeide pga lidelse i en eller annen del av kroppen
Marslig: svak
Masjon: konfirmasjon
Mauk: kokevannet til fisk
Maure: arbeide flittig
Medlyst: så lyst at en ser meda (merke) på land når en er ute på sjøen
Medskøyt: attåtnæring eller noe som kommer i tillegg
Meinbog: sta og tverr person
Meinlys: brytning mellom dagslys og kunstig lys (elektrisk)
Meisk: en ondskapsfull person
Mellom kyndelsmes og jul har ikkje vinteren skjul: (et ordtak)
Mige: pesse, late vatnet
Migskinn: en som ikke duger til noe, en som væter på seg
Misfare sæ: gjøre feil
Mjå: tynn
Mo i føttene: trøtt eller sliten i føttene (mo i knean)
Molefonken: slapp eller syk
Moll: skrell fra middagen
Morde: drepe
Morild: i mørket gir planteplankton i sjøen fra seg lys
Morragåva: løvetann
Morran: morgen
Mort: fiskeyngel
Most av: minker, f.eks. det gir most av (det minker)
Mostre: prate med seg selv så ingen kan høre hva en sier
Mundering: kvinnepåkledning
Munnhell: snakk uten å tenke på hva en prater om
Munse på: drikke ved å ta en munn av koppen nå og da
Mænge sæ: blande seg med andre mennesker
Mølska: når en har ødelagt noe, når en har gjort ei mølska
Mørk i hu: tungsint
Mørkeskodde: tåke

Napp: når fisken biter på
Nask på: noe en liker godt
Nask: fisk som biter godt
Nater: sint
Nattgløtt: lita 2" (2 linjers) parafinlampe
Nauete: ete på spreng
Naut: dyr, en vanskelig person, en dumming
Nefse sammen: sy sammen
Nesegrus: ansiktet mot bakken
Nessen: nesen
Nessetrøsjen: nesen
Nidete: ete mer enn nødvendig
Nisk: liker ikke å gi bort noe
Noe å bryne sæ på: noe å prøve kreftene på
Noken sta'n: noe sted
Nomre på: lure på
Nordæla: svak vind fra nord
Nothund: fisker som fisker med not etter sild
Nud: en stift
Nuve: lugge
Nuven: kortklipt hår
Nyfiken: nysgjerrig
Nævle: ta på eller håndtere mye
Nøyd tell: nødt til, tvunget til
Nålys: blått lys som viser seg like før et menneske dør
Når båten går, går gryta: (et ordtak)

Ofse: masse, mye, mengde
Oille: overdøve hverandre med rop
Omkalfatring: forandre på noe
Omkrok: omveg
Omsons: til ingen nytte
Omulheit: overflod
Oppfar: ringer eller bobler på sjøen etter fiskestim
Oppgang: springflo i forbindelse med fullmåne og uvær
Oppsjun: utseende
Oppskjørta: begeistret
Opptanten: å ha noe i opptanten vil si å huske, minnes
Orghendt: keivhendt
Orje: gammel skibinding
Orkast: ta opp sild med ei mindre not fra ei større not
Os: damp eller røyk
Otting: ⅛ tønne
Oversjøssa: urolig eller rastløs
Ovvelta: når et dyr blir liggende på rygg

Pakkje: pakke
Passe løye: passe på tida mellom to byger, eller finne den rette tida til å gjøre noe
Paure: prate i ett sett (pratsom)
Peive: fekte, gestikulere
Pekke borti en: si fra før en gjør noe
Pekke ris: hakke opp riset (de tynne greinene) på trær
Peks: tynn stav eller grein som en holdt i hånda når en jaga kyrne på beite
Pel: ¼ liter eller ⅓ flaske
Pelle sæ heim: dra hjem eller gå hjem
Pømpe: drikke mye
Penta: tau for å holde seil på plass
Pente: fast fortøyning til fiskegarn
Perkjel: plagsom person
Pess: urin
Peters fiskefangst: være heldig
Pie: jente
Piske: rise eller slå
Pister: et lite marslig vesen eller noe armt og stakkarslig
Pjalter: saker og ting
Pjan: sliten
Pjotål: pinne eller nabb i veggen til å henge klær på
Pompadur: veske med snøring oppe
Porre borti noe: borti noe, berøre noe
Porre lik: ligne mye på en person eller veldig lik
Postil: andaktsbok
Preik: tale ved gudstjeneste
Preikesøndag: søndag med gudstjeneste
Prekevere: ordne eller sette ting på plass
Preppen: nøye og nøyaktig å ha med å gi øre
Prettestykke: noe en gjorde på spøk mot andre (pretta)
Prober: fin på det
Probere: forsøke
Præsen: presten
Puske: arbeide med småting
Pusken: litt sykelig
Pussig: rart
Pærkjel: en som bare gjør ugagn
Pølle: pute som er forma som ei pølse
På måfå: uten å oppnå noe
På småveian: gravid
På sneplan: i siste liten
På tverke: går ikke som planlagt
På vift: på fest
Påkje: mørk regnsky
Påseilt: pussa, full
Påtår: påfylling av kaffe eller annen drikke

Raggedesk: fare urolig omkring uten å gjøre noe nyttig
Raille: være lenge oppe
Rakl: lang, tynn og skranglete person
Rakle: gå eller reise fra et sted uten å være i ro
Rangle: være lenge oppe
Rape: brukt om et dyr som skle utenfor en skrent
Raptus: ukontrollert raserianfall
Rasanes mus: uvær
Rase: brukt om voldsom eller heftig lek
Rauan røtter: klær og leker for barn som var deket og henslengt
Rav: avskor av kveite (fisk)
Rebbe: knyte hardt
Refsen: snar og flink til å arbeide
Regntjuke: tett med regn
Rein (potetrein): kanten av potetåker
Reiver: bleier
Reksterkiste: trekiste som fiskerne brukte til oppbevaring av mat og klær når de dro på fiske
Reksterkjerring: ei som går omkring
Reppe sæ av plassen: holde seg i ro, ikke flytte seg
Respit: ungt hanndyr (geit), cirka 1 år
Revsjau: arbeid med å rydde opp
Ri hesten: skistaven mellom føttene for å bremse
Ripmot: snekkerredskap (strekmål)
Rogl (botn): ujevn havbunn
Romstere: rote og leite etter noe
Rossa: sterk og ujevn vind
Rotten: lat, å være rotten vil si å ikke gidde å arbeide, en rottstokk
Rotterompe: stikksag
Rottgalte: lat person
Rubank: lang trehøvel
Rullebomme: ustø båt på vannet som har lett for å kantre, velte
Russ: tillaga sigarett
Ry i stava: falle fra hverandre
Ry: ganske løs jevning som smøres på krinalefse før andre gangs steiking
Røssing (røssig): stor og kraftig kar
Ræv: baken
Rævdott: person som følger med mora eller kona eller henger i skjørtet
Rævtæva: et nedsettende ord om en person som vil være bedre enn en er
Rø: fiskeskinn
Rød i auan: rød i ansiktet
Røss i holdet: få frysning eller bli forskrekket over et eller annet dramatisk som skjer
Røsse tell i en: snakke hardt til en
Røyserta: langskafta lærstøvler
Rådflott: ødsle, bruke mer enn en har råd til
Rådstua: skifte i været
Råmelk: første melka en får fra kua etter kalving
Råtamp: sadist
Råttskank: lat person

Sakalav: uflidd person
Sanke soll: samle seg rundt en person for å ta hevn
Sarv: verdiløse ting, fare stygt med klær
Sary: rusk og rask
Satt på holme: bli alene
Saup: kjernemelk
Sauphau: tomt hode, f.eks. dett sauphau, din dumrian
Save: en unge som er fæl til å skitne seg til eller en person som ligger under for alkohol
Seille: en raring
Semor (sædmor): settepotet
Sette tel livet: å omkomme
Si i å være oppe: lenge oppe om kveldene
Sia: siden
Siladråpe: krus med varm, nysila melk
Silamelk: melk som er varm etter kalving, og som er silt giennom et tynt klede (siladråpe)
Sildhund: sildefisker
Silregn: tett regn
Sine av: slutte å melke kua før kalving
Sipe: gråte
Sjabbe: prate i munnen på hverandre
Sjaber: sykelig etter utarbeid
Sjasket: ustelt
Sjau: arbeid på et fiskebruk
Sjelliker: lik eller jevnbyrdig
Sjenbarlig: tydelig
Sjeppar: mannskap på robåt
Sjeppe sæ: få seg hyre
Sjettmyr: dyrka myrområde
Sjokkel: skvip (kaffe)
Sjun (ei): et slitt klesplagg som så vidt kan brukes
Sjuna: ute av syne
Sjybor: høye bølger
Sjyen: sjøen
Sjølannen: alene
Sjølsprukken: dyr som er død av sykdom
Sjømming: halvmørke
Sjøsøyle: svak sjøpumpe over havet
Sjå en an: undersøke om en duger til arbeid
Sjå i lufta: se om det blir godt vær
Sjå åfot: misunne det en annen har
Skaberakel: et møbel i huset som står utstøtt
Skalle skjell: ta ut innmaten fra skjell
Skaille (en underlig): en raring
Skank: fot
Skankjen: foten
Skar (i lyset): den forkulla delen av veiken i et stearinlys eller parafinlampe
Skarn: ondskapsfull
Skarsteingang: gå en og en etter hverandre i terrenget
Skarv: upålitelig person
Skav: rognetre
Skeit sæ ut: tok feil, å gjøre i buksa
Skittdaur: vår jord
Skittpurke: ureinslig kvinne
Skittvektig: overlegen
Skjemme en bort: forvenne en
Skjenbarlig: klart og tydelig
Skjerpe på: fryse på, med tanke på vann
Skjettpurkaktig: ureinslig
Skrævet: skrittet
Skjærmeising: hardt skada, å bli skada, komme opp i vanskeligheter
Skokk: flokk
Skokkålsei: særlig stor sei
Skokla: skjæker til ei vogn
Skolten: hode (brukt på mennesker og dyr)
Skomple over: slå over
Skorgong: gå etter hverandre når en slår med ljå
Skorra: graset en legger ned når en slår med ljå
Skotthelle: flat steinhelle, brukt i lek
Skottstein: loddrettstående stein, murstein, stein en la bak i skotten på en robåt for å gjøre båten stødigere
Skove: brent melkemat i jerngryte
Skraille: lyd som fremkommer når en behandler tørt høy
Skral: helsesvak
Skrall (latterskrall): kraftig latter
Skran: mager
Skratt: lite sår, skrubbsår, fin, f.eks. han er jo en skrattkar (han er en pen kar)
Skrepp: skryt, f.eks. en skreppjo, en skrytkar
Skrokkjen: kroppen
Skrokle: sammenlagt flere leiver flatbrød (men lagt i ¼ leiv)
Skrokler (ei): flatbrødleiver lagt i en stabel
Skrot: rusk og rask
Skrott: kropp
Skrumpe: skryte
Skumskott: noe som farer fort forbi
Skumt: mørkt
Skvaildre: skrike eller prate mye
Skybor: båra eller høg sjø
Skykje: et falleferdig hus
Skyte garn: tre garnlinet på snøre fra ende til ende
Skåke: bjørkekvist med mye godter på, juleskåka ble gitt natt til julaften til jenter og gutter, mens nyttårskåka ble gitt natt til nyttårsaften
Skåning: metallring rundt hjulet
Slafse: ufin måte å spise på
Slaggen: fuktig
Slaktåg: tykt tau som en brukte til å fange inn viltre husdyr, dyra ble ringa inne
Slambien: slapp eller utarbeid
Slangna: blitt mykere
Slapsføre: føre med våt snø (snø og slaps)
Slark: slamp
Slarkje: stor og svær kar
Slasen: uvel eller slapp
Slask: en lassis
Slauren: uvel eller sykelig
Slendrian: unøyaktighet
Slobrok: arbeidsklær
Slonken: tom
Slukhals: en storeter
Slukøret: mismodig eller tafatt
Slurvebelling: slurvet med hva en har på seg
Sløg: forlegen
Sløye: utuktig kvinne
Slå lens: tømme
Slåpen: tynn, mager, beinet
Smaus på: lyst på
Smeise: slå, smeise til en (slå til en)
Smelle: ei jente som ikke hadde det beste ord på seg
Smeske: smigre
Smite: å lure seg inn i et rom
Smogne: krympe
Smukka: pen jente
Småkara: ho skal ha småkara, dvs. hun går med barn (svanger)
Småsjøtt: stor fjære
Småskoren: liten av vekst
Småtre: pinnstola og krakker
Snaffen: det e ikkje snaffen igjen, det er ingen ting igjen
Snakke for en: tale en annens sak
Sneisen: pen og velkledd jente
Snekje: trekkfullt
Snekkarkjent: dyktig snekker
Snelle: pen jente
Snerte: berøre
Snike: tigge. Å snike vil si å gå et sted for å oppnå noe uten å si noe
Sniktrekk: trekkfullt
Snosk: nedlatende eller hånsk
Snota pæn: virkelig vakker jente
Sny: snø
Snymor: lett snøfall
Snytefille: lommetørkle
Snytt: påvirket av alkohol
Snytvakker: meget pen
Snøen får fionken sin: snøen tiner meget fort
Snøhøns: overlegen men ikke respektert
Snøs (et): litt av noe
Snål: gnien
Soild: det grove melet som ligger igien på bakebordet etter sikting av f.eks. rugmel eller byggmel
Sokn: redskap for å ta opp mista line eller garn fra havbunnen
Solkot: (litt) skitten (om klær)
Sorn kua på ny dør: bli stående overfor noe nytt og ukjent
Sorka: plaget av en hard og langvarig sykdom
Sos: saus
Sotar: urolig eller en som befinner seg overalt
Sovel: pålegg, noe mat som en hadde lite av og det gjaldt å spare på det
Soveltynn: brødskive med mye pålegg
Sovltyna: tynn brødskive med mye pålegg
Spajeres: ryktes eller snakkes om
Spellbåt: robåt med et spill til å hale notarmene i land
Spellopmaker: moromann
Spesbur: spøkefugl
Spik: prette, treflis, tynt trestykke
Spike: knuse, slå i stykker
Spikjen: gå i spikjen, være så tynnkledd at man fryser
Spillfekteri: etteraping, agere skuespill
Spleist: inngått ekteskap
Springvatn: vann som er innlagt i hus
Språtne: revne (om klær)
Spøkjelse: en annen uttale av spøkelse
Spølungdom: ung gutt
Spønne sæ fram: bryte seg fram
Spørre på kansvis: spørre, men usikker på svaret
Spøttkake: restkake
Staging: kryss-seile mot vinden
Stallstien: brukt om noe som har stått lenge i stallen
Stampe bort: selge noe billig
Starre: når dyr aborterer
Starve av: i ferd med å dø
Staur: danse med samme kjønn (staurdans)
Stavre: gå utstøtt
Steinsmekke: fugl, Gjerdesmett
Sterne: stivne
Sterven: stiv og støl
Stilke seg fram: prøver å komme seg foran andre
Stolan: stenglene på potetplanten
Stompa ut: kasta på dør
Stompe: falle eller dette
Storkjæfta: løs i munnen
Storsjøtt: stor flo
Strabasiøst: møysommelig, tungt
Strettings: la til, la på sprang
Strikje: lang og hengslet (om gutt i overgansalderen)
Strompe: avkorta tønne med lokk til å oppbevare vatn i kjøkken eller fjøs
Stronken: tungvindt
Strunkjen: kroppslig tung, tungvindt
Strut: der en knyter over åpninga på en sekk
Strække sæ: å tigge å hvile seg en stund
Strø: høyfrø fra låvegulvet eller knust tørt torv eller sagflis brukt til å ha i båsene til husdyra for at de skulle holde seg tørre og rene
Strøppen egg: egg med foster i
Strøsukker: farin
Stråmor: jordmorerstatning
Stump: brød
Stumpesnei: brødskive
Stussen: baken
Styrvoll: styrestang på en seilbåt
Styven: stjert eller rumpe
Stø: landingsplass for robåt
Støkkerere: lappe, sette i stand, offi klær
Stønne: sukke, pese
Støtting: kort slede til å kjøre stein på
Stå pal: ikke røte seg
Stå på stubban: å være oppegående
Ståst ikkje: varer ikke, for eksempel penger
Su: skjøting av to bord i en tåbåt, ei skittenferdig kjerring
Sugarbein: kokt bein av kveitehode
Sugge: å være sein i arbeidet
Svang: sulten
Sveia: riset
Svesse imella: fare fra det ene til det andre
Svesse innom: kort besøk, visitt
Svinlugg: ufin person
Svorka: hardt plaga
Syndajen: søndagen
Syndt og ørkt: søndag og yrkedag
Sæss: noe å sitte på
Sø: vatn som fisk eller poteter er kokt i
Søgg i klean: fuktig i klærne
Søkkfullt: helt fullt
Sørpe: lagvis høy og høyfrø, oppbløtt med rikelig vann til å drikke for husdyr
Søvnen rainn over auan: sov lite
Så ikke snaffen av: så ikke noe til
Så længe æ e tel: så lenge jeg lever
Såa: mel til overs etter baking
Såte: kjegleforma oppsetting av torv for tørking

Ta en pust: ta en hvil
Ta en strekk: ta en hvil
Ta me sæ forkle: ta med en person som kan være til hjelp
Ta sæ tell: sette i gang med et eller annet
Tabbus: liten gutt
Tagg: tigde
Takjet: taket
Talmen: avkrefta
Talma: bleikt tøy
Tamping: sterk vind (en heil tamping)
Tarv: det lille en eier
Taus: tjenestejente
Tein: treliste over sprekk i båten
Tekje, tikkje: tatt
Terre sæ frampå: våge seg frampå
Tette: middel for å få melk til å surne (tettegress)
Til pærs: sette i gang et arbeid
Tilror: steder hvor en forsøker å finne en fiskeklakk ved hjelp av merker i fjell og lignende
Tine garn: arbeid med å riste sild ut av garnet
Titing: liten fugl
Titling: tørka småtorsk eller gjedd
Tjafset: slitt tøy
Tjangs: sjanse (følge med ei jente)
Tjokse: dårlig vasking av klær
Tjommy: trivelig unge eller god venn
Tjor: 5-6 cm. lang, tynn kjetting eller tykt tau festa til en klave rundt fremre fot på hesten, den andre enden er festet til et snett eller en påle i jorda
Tjuv i garnet: feil med maskene i et garn, slik at en må bette inn ei ny maske
Tola (gode): gode anlegg eller evner
Tola: saker, f.eks. rydd opp i tola dine (rydd opp i sakene dine)
Tommelomsk: svimmel
Toppleid: leda hardt
Tor: litt varme i ovnen (å legge et tor i ovnen)
Tornris: nypebusk
Tornrisepler: nyper
Torvan plass: et sted der en trenger hjelp
Torvanes: nødvendig
Torvelomp: kubisk utskåret stykke av myrjord
Tosk: dumming
Trant: trut eller munn
Trebelas: vanskelig og tungt eller et slit
Tregrev: person som ikke kan noe med hendene
Trehendt: flink med hendene
Trille: trille seg rundt i en båt
Tripp: en kort tur
Tronkan: fengsel
Troppe i mella: reke hus i mellem
Trøs: noe som er slått i småbiter, frø og lignende som ligger igjen på låvegulvet om våren
Trøsk: lita treform som ble brukt til å forme osten under ysting
Trøske: pryle
Trøysom: underholdene
Tufs: en person som det ikke er tak i
Tungalla: tung sjø
Tusk: forhold mellom to mennesker eller kjærlighetsforhold
Tussemang: dårlig humør
Tvag: tull og tøys, f.eks. å tvage (å tulle og tøyse)
Tvarr: trebor
Tverre med en: vil ikke gi seg
Tverrslir: tverrtre fremst på sleden
Tvifora: overflødig mye klær på seg
Tvinne: spinne sammen flere tråder
Tvoge: vaskeklut
Tykje: djevel
Tyne: drepe
Tyta: tyttebær
Tøla: eiendeler
Tølper: dårlig person, rampete
Tørkepave: en som ikke er noe flink på skolen, små evner
Tørrtimes: vente uten å ha noe il ta seg til
Tøtta: jente, ei jente som det er futt i, kan også brukes nedsettende
Tøvsekk: tøysekopp
Tøvær: passe vær til å utføre et arbeid utendørs
Tåtle: ettermelking av ei ku

Uartig: uskikkelig eller trollet
Ubella: uvanlig stor
Ubya: gjøre noe som ikke blir likt eller ugagn
Udaude: voldsom eller trist død
Ueffent (ikke): fornuftig
Ufjelg: vanstelt, skitten, urein
Ufrøsja: noe uventa eller uønsket som er kommet en inn på livet
Ufullfat: en som aldri får nok
Ufysen: utrivelig
Ugagnskråke: en som gjør noe galt gjentatte ganger
Ugga: fiskefinner
Uinje: unge eller barn
Uinlia: lia under et fiell
Ukjo: skittenferdig eller en dårlig person
Unders øva: lang tid
Undlenda:: slette under en bakke
Ungkauring: unggutt
Unnlenda: terrenget nedenfor en bakke
Unådslig: veldig lite
Unåslig: lite eller smått
Urias post: utsatt arbeidsplass
Urnessjamnt: ulikt eller forskjellig
Urokråke: en som lager bråk
Urven: uvel eller sykelig
Uræmsjen: urein i stemmen i forbindelse med en forkjølelse
Uskikkelig: ikke snill
Usling: en som svikter
Ussel: føle seg syk
Utange: utdannet eller ufin
Utkast: rom bygd i tilknytning til fjøs
Utsarva: utslitt (om ting)
Utsjenkla: utslitt, kasta
Utsønning: vind som blåser ut en fjord eller et sund, fra sør
Uvenslig: uventa
Uvøren: ureinslig

Va: å vasse ut i vann
Vabbe i: ha mye
Vakroma: opphovna ledd med mye verk etter overanstrengt og ensformig arbeid
Vakle: gå ustøtt
Valke: handsame mat på en ufin måte
Vandring: skinnegang
Vanelja: andaktsbok
Vante: mangle
Vaske sæ etter nesen: vaske seg bare i ansiktet
Vasskjeft: elveos
Vede: å hogge vinterbrensel
Vedstreng: løpestreng brukt bare til å fire ved ned fra fiellet
Velfjona: forsynt
Vellik: en fremvekstring
Valodere: gå utstøtt omkring
Velsemma: brukt om klær til søndag eller finbruk
Vereln: ustø
Verke: gane, å verke sild vil si å gane sild, sildeverking vil si arbeidet med å gane sild
Veske: gi høy til husdyr, mate dyr med høy
Vess på: sikker på
Vevle: prate så mye at ingen skjønner hva en mener
Vidotta: kommet bort og vanskelig å finne tilbake
Viktig-per: en som er overlegen eller kry
Vil du ha dæ din vig: kom deg bort
Villspik: kåt jente
Villvær: uvær
Vog: vektenhet på 17,9 kg
Vorle: snakke høgt og juskete
Vorr: rad med stein i fiæra
Vosse: tøyse
Være krukeln: ikke tåle kulde
Være lens: være fri for et eller annet
Være lusen: snål eller nisk
Være stenke mo: helt alene
Være telsvars: å være tilstede
Være utbetten: utspekulert
Vøa: ikke gå lenger ut i sjøen enn at en har bunnkontakt
Vør ikkje: bry deg ikke om
Vøren: være reinslig
Vågmat: en stein som ble lagt under enden av spettet når en skulle bryte opp en stor stein
Våmen: blaut fisk
Vårhakke: sprukken hud om våren
Vårkrakk: mangel på fôr om våren

Yppe sæ: forsøk på å prøve kreftene
Yr glede: stor glede
Yven: opprørsk, opprakt, sint

Æ skrota i det: jeg bryr meg ikke om det
Æstemere: å bry seg om

Ør for en: redd for en
Øyrbeinsvæg: sted for å fiske
Øyrstolen: ytre øre

Å bære sæ: å klage
Å drefse: å kaste
Å glelle: å kastrere
Å glere flika: å forandre ansiktsuttrykk
Å hegde: å spare
Å mue: sette opp halvtørt tøy i såter
Å mænge sæ: blande seg med folk
Å ræke: gå ofte på besøk
Å sjå åfott: synes det går for godt med andre
Å snerte: berøre
Å starve av: å dø
Å stå i: å henge i å arbeide
Å tjelde: slå presenning over båtskott
Å tåge: trekke høy ut av høystålet
Å være åt en: snakke med en for å få eller kjøpe noe
Ånåt: lite intelligent, dum
Åpenbår: nedbør
Årelom: håndtak på årene
Årmålan: rester av nedslitthøy
Årvåken: flink til å våke
Åvoksen: uvanlig stor

Gå til toppen ↑

a

b

d

e

f

g

h

k

l

m

n

o

p

r

s

t

u

v

y

æ

ø

å