Grytskank.no - Gamle ord og uttrykk fra Grøtavær og Alvestad på Grytøya

Abakkelig: et sted hvor det er vanskelig å komme frem.
Abala: utslitt.
Abelere: protestere.
Abæra: bar mark eller veg.
Agelaus: urolig.
Agnkipe: liten trekasse til å ha agnsild i.
Aill: sliten eller sykelig.
Ainde ut: drar siste pusten når en dør.
Alabarisk: annerledes, urolig, voldsom.
Alla mæ sæ: utføre et arbeid alene når en har god tid.
Alo: bråk.
Alonere: brake.
Anamme: ikke noe, får ikke noe.
Andsloppen: i ferd med å miste pusten.
Andøver: jernstand på garnrull.
Annersleisen: annerledes.
Annkvatt: et eller annet (den som ikke har bispen til bror får annkvatt).
Apes med: skøyer med eller gjør narr av.
Arstikk: trepinne som fester sjækene på vogna til greiet.
Arvasen: sliten.
Attabak: bakover.
Ausjuna: kan sees eller ute av syne.
Austeinan: øynene.
Auster: sjøvann som er kommet inn i robåter.
Auår: uer, fisken.
Av velta: i stor grad (han er egoist av velta)
Avsina: ku som har sluttet å melke før kalvinga.
Avskjeklan: avsides, ufremkommelig.
Avskum: ondskapsfull.
Avsæstyrt: overstått. Slutt.

Bakvendt: omsnudd eller motsatt.
Ban: barn.
Banddriver: redskap til å slå jervband nedover ei tønne.
Barke garn: leggefiskegarn i barkelog av bjørkebark.
Barkjen: luftrøret.
Barseng: ligger som skal føde.
Barsengmat: bære noe god mat til den som har født et barn.
Begje sæ: gi seg over eller slutte med et arbeid.
Beina: hjelpe til med et arbeid.
Beitt: lur eller beregnende.
Bekatråd: tråd som er satt inn med bek.
Bekk (et): et utidig eller trollet menneske (også om dyr).
Bekkar: eling, sterk vind med nedbør.
Bekkbol: sta og sint menneske.
Bell: seng som er festa til vegg.
Belling: kappe som omgir blekkspruten.
Bengse: gå ustødig.
Bers tell: begynner.
Bespottelig: ekkelt.
Besta (dem): jente som det er futt og fart i.
Bett han tell: det bygger opp til nedbør.
Bette: strikke.
Betutta: engstelig.
Bi av med: kvitte seg med noe.
Bie: vente eller ta det med ro.
Bikkjeaua: måten å se på når en er sinna.
Bjeffe: bruke munnen i tide og utide.
Bjelme: drikke mye av et større kar (vassause)
Bladsild: mussa, sild som er så stor at den kan brukes til agn.
Bleikfis: blek i ansiktet.
Bleng: blanding av vann og sur melk.
Bli satt tel: blir satt til arbeids.
Blodfersk: en fisk som nylig er dratt opp av sjøen.
Blunde: sove ei kort tid.
Blæddis: villstyring.
Blåmann: sopp som er gått i veden og gir en blå farge.
Blåmelk: fettfri melk.
Blåster: sterk vind.
Bogelina: urolig, skaper seg til.
Boin: barn (i flertall).
Boksere: ta en båt på slep.
Boll: kropp uten armer og føtter.
Bolling: hus under oppføring.
Bom heile låset: det ble ikke noe av det. Ingen fangst.
Bordsjunge: utrangert brødkniv.
Bortana: borte fra.
Borti hampen: meningsløst.
Boss: støv og skitt.
Bot (ei): lappe på klær.
Botevon (ikkje): ikke mulig å støkkerere.
Bott (en): 20-25 cm lang del av en trestamme.
Bralse marte: kvinne som kler på seg både likt og ulikt.
Bre (en båt): smøre båten inn med tjære.
Breie: rake gress utover bakken for å tørke.
Brotthest: en som arbeider.; å være uvøren eller være uforsiktig (ta for hardt i).
Brotthogg: ukvast verktøy.
Brya: båt som er ubrukelig. Også om et kar.
Brynne en båt: dra en båt på land så den ikke reker av.
Brødleiv: helt utbakt flatbrød, sirkelforma.
Brøtten: brutt eller knekt.
Bukke under: gå til grunne eller dø.
Bukkepina: straffe ved å trykke en finger under hvert øre.
Bukkjen: bukken.
Bunød: fritt for høy til dyra om våren.
Buska på sleden: får ikke/kommer ikke til ordet.
Bussa (gode): gode venner.
Buste sæ tell: rote til i håret.
By på tjære: by på noe motbydelig.
Byslajet: bislag.
Byting: veldig beskjeden.
Bære sæ: klage.
Bæsen: snar til å klage sog, tåler lite.
Bøke: første gangs steking av lefse.
Bøkse sæ fram: bryte seg frem.
Børtre: ca. 1 meter lang stokk til å bære vann.

Daffe: ta det rolig.
Darrig: trist.
Dask: slag.
Daske: slå.
Dausk: slapp, dorsk.
Dauslig: søvnig eller utafor.
Delk: småtterier.
Deng: svikt i gulvet slik at det buler ut.
Desse: huske.
Det bar av med han: han døde.
Det e ikkje nåkka hoill i det: det er ikke slitesterkt.
Det e ingen vårdag på han: han ser godt ut.
Det e tufter i luften: noe overnaturlig.
Det går sjeisen: det går dårlig.
Det har nåkka førr sæ: noe meningsfult.
Det kan du være heit på: det kan du være sikker på.
Det most av: det minker.
Det ska bi et spel: det skal bli et oppstyr.
Det skar ikkje: ingen skade.
Det stikker i noe: av en eller annen grunn.
Det va bom heile låset: det ble ingen fangst.
Digsel: hammerlignende redskap til å slå på banddriveren når en skulle slå jernbandet nedover tønna.
Diri: ugagnskråke eller ureinslig kvinnfolk.
Dirre: skjelve.
Diskenspringer: handelsbetjent.
Doll: opphold mellom uværsskyer.
Dotar: en som ikke får arbeidet til å gå unna.
Drals: mye å dra på.
Drittsekk: en som tror han er mye bedre enn hva tilfellet er.
Drive dank: gå og ikke gidde å arbeide.
Droge: noe en drar med seg eller etter seg.
Drongle: ause vann fra et kar uten å spille noe bort.
Drott: skyer som farer over himmelen.
Du har ræv i den buksa du går i: du har rett.
Dulle: somle.
Dunner: sprit.
Døse: slappe av uten å sove.; hvile uten å sove skikkelig.
Dænge: slå eller gi juling.
Dætt: liten del eller slump.
Døfta: ikke noe igjen.
Dømle: ta vann opp fra et større kar for å drikke.
Dåm: klær som ser reine ut.
Dåne: svime av.
Dårlig: syk.

E du på spæll?: er du rar?
Ei fær vatn: to bøtter vann som ble båret på et børtre.
Ei heil mølje: stor skade.
En heil ramling: et fryktelig uvær.
Ei mælje: ei løkke.
Ei strompe: større enn ei tønne.
Ei tvoge: en vaskeklut.
Einstøing: en som trives best alene.
Eiter sinna: storsint.
Eldsmål: mengden av brensel som går i ovnen på en gang.
Elrå: opphold i været mellom to elinger.
Eløye: opphold i nedbør.
En bæst: en enkel sting.
En heil skokk: en hel flokk, veldig mange.
En laban: luring, uberegnelig kar.
En ofse: en mengde.
En sotar: en urolig kar og en som befinner seg over alt.
En storblåsar: person som gjør mye galt.
En tisselur: kjønnsorgan til gutter.
En tomling: mentalt utenfor.
Endsti: når en har gått seg fast i fiellet.
Enkemannssorg: kraftig slag på albuen.
Estemere: bry seg om.
Et lite gløt: opphold i nedbøren.
Et skaberakel: ubrukelig, udyktig.
Et snøs: bitte lite granne.
Et tor: litt varme i ovnen.
Et vesen: en skikkelse.
Etternøler: sinker.

Fariøla: ting en drar med seg på tur eller ved flytting.
Fatta fyr: begynt å brenne.
Fegda: varsel om ulykke.
Feig (en er): kommer kanskje til å dø.
Fer som en fjert: farer fort av sted. Fjerta i mellom.
Fer å sloga i mellom: reker omkring på gårdene.
Fertes: brukt om slitne klær.
Fesjen: fisken.
Fessompa: breiflabb, fisken.
Festebete: tverrstilt trebit som er festa til stammen på en robåt
Fikk fjompen sin: ble skremt eller jaga bort.
Finmat: selskapsmat, kaker.
Fiskeklakk: fiskeplass.
Fislugg: reddhare.
Fisse på noe: reparere, giøre noe bedre eller penere.
Fjelgt: ryddig og Pent.
Fjerte: slippe ut luft.
Fjes: ansikt.
Fjong: lekker.
Flatkøyse: lekebåt laga av ei flat fjel.
Fleisen: ansikt.
Fli sæ: stelle seg.
Flikhest: person som giør narr av folk.
Flisternelle: lattermild jente.
Floks: jente som ikke oppfører som voksen.
Fomling: en som ikke får noe til, bare roter.
Fordomla: umulig.
Forlikanes ver: godt vær.
Formenke: hindre.
Forpjustra: svak og forkommen.
Forsjuna: det gikk godt uten at en beregna det.
Forskjært seg: gikkk galt.
Fortæranes: irriterende.
Fortørna: skuffet.
Forvorne ting går helst omkring: man skal ikke forsverge noe for det vil komme igjen når en helst ikke vil høre det.
Frost og gnaller: storfrost.
Frostnavar: noe å ha i vantene for å holde seg varm.
Frosttjuke: frossen og utklava line.
Frøyn: ikke slitesterkt.
Fysak: ekkel Person.
Førbala: forfær.
Førbærkjøl: liten boks eller krus til å plukke bær i før en tømmer i et større spann.
Førkje: jente.
Førspælt: fortelle eller gjøre noe utrolig, dristig.
Få en kavring: få et slag over ansiktet.
Få en gokjinn: få en klem.
Få tamp: få juling.
Få vorren førr sæ: få både mot og arbeid til å gå bedre.
Fåmen: tomsete og følger ikke helt med.
Fått fækt: fått følge med ei jente.

Gaildre: skrike av sinne.
Gailler: om noe som går galt.
Gailte: en griset person.
Galen etter: forelsket i. Kan også bety at man liker noe godt.
Galkasaid: ufin type, en said.
Galtestykke: et arbeid som ikke er noe verd.
Gamme: en type fiskehjell.
Gammel holk: båt som er gått ut av bruk, kondemnert båt.
Gangjern: bakjern eller hengsel.
Gangkake (klappkake): gjæra og stekt kake, stekt på varm ovn.
Garnkjevle: trestykke som ble brukt for å få jevne og like store masker når en bandt garn.
Garpe: spise på tørt brød.
Garvastokk: å begynne på nytt.
Gauke: spøke.
Gikk i køytten: måtte gi opp.
Ginna: tarmene på en fisk.
Gje opp (en ball): kaste en ball i været og slå etter den.
Glefster: sterk vind.
Gjenegen: kare til seg alt.
Gjenvordigheter: vanskeligheter.
Gjerandslaus: lat. Å sitte gjerandslaus vil si å sitte uten å gi øte noe.
Gjere sæ tell: vise overlegenhet.
Gjers fornøden: på tide at noe blir giort fort.
Gjers tel: brukt om kua når melka kommer i juret føt kalving.
Gjesvint: lett på foten eller snar.
Gjæster: gjær.
Gjømmer: ung sau eller enforing i 1 år.
Gjøre noe på en poff: på slump.
Glane: glo, kikke.
Glohersk: hissig, pågående.
Glunt: gutt.
Gløshett: veldig varmt.
Glupsk: en som eter alt, og mye, glupsk.
Glåme: betrakte noe på avstand.
Glåmskap: utstillingsfaktor med glasslokk på disken.
Gnag: skade, sår.
Gnaldre: rope, skrike.
Gnaltre: tygge på noe som er hardt.
Gnetter: lusegg.
God dag hans larsa, kjøpe du never?: uttrykk for at en er skeptisk til noe som blir fortalt, overdrevet eller løgn.
Gode høvan: gode forhold.
Godkråke: snill og godaktig.
Godlukt: parfyme.
Godmat: kaker.
Golv (et): avstanden mellom to staur i ei hes.
Gorr: innvollene i blekksprut (akkar)
Gorr råtten: orker ikke å arbeide.
Grain: tynn, smal.
Grakse: det som er igjen når fiskelever er kokt og trana presset ut.
Grangivelig: tydelig.
Grasere: rote og holde leven.
Grautskolt, grauthau: en som er dum.
Greikleven: real, grei.
Grim: streng eller hard.
Grimaser: ansiktsuttrykk.
Grunnslo(g): tauet eller snøret som forsyn med angler var festet til.
Gryn: brukt om penger.
Grynne i nysnø: gå i snø.
Grytskank: grytværing eller en som bor på Grytøya.
Græne: oterhi.
Grønnålen: lysstripe i sjøen sett i mørketida.
Guano: tørka fiskehoder og ryggbein.
Gykjen: gi opp eller trekke seg.
Gå etter navn: gå på besøk i en heim hvor det er født et barn for om mulig å bli oppkalt.
Gå etter nesen: gå rett fram.
Gå klar noe: slippe unna noe.
Gå køyten: må gi seg.
Gå stumella: gå på besøk.
Gåanes: gående.
Går i ævl: floker seg sammen.

Ha det krint: ha det koselig.
Ha i opptanten: huske.
Ha je me sæ: ha tålmodighet.
Habitt: klær. Å ha fått seg ny habitt betyr å ha fått seg nye klær.
Haille sæ: hvile ut etter et arbeid. Middagshvil.
Hainse: fest for anskaffelse av ny båt.
Hakkemat: lungemos.
Halvkauring: halvkar, eller en som fikk halv lott etter et fiske.
Hamlet: frisk eller blek hudfarge.
Han e ingen matmann: han er ingen kar til å ete eller han har ikke matlyst.
Han gikk i køyten: han måtte gi opp. Eks. en som ikke klarte å våke.
Han held på å bette han tell: det brygge opp til nedbør.
Han slit itu han: de første forsiktige regndråpene.
Hana: ca. ett år gammel hunngeit.
Handklåaktig: må fingre med ting.
Hanefjed: det stykket sola stiger på himmelen pr. dag.
Hang til: ligger for en. Eks. han hang til å stjele, det ligger i han å stjele.
Har ikkje je: har ikke tålmodighet.
Hardbala: sterk. En hardbala kar er en som ikke gir opp, men står på.
Harka: frosset vegdekke, men glatt (berrfrost).
Harnisk: sint eller rasende.
Hatre på: plukke intenst på noe, eks et sår.
Hotteslaus: glemsk.
Haubuaktig: å være dum eller å si noe dumt.
Haugjerda: hodepute.
Hausen: hodet.
Haustbærku: ku som kalver om høsten.
Haustompanes: hodestups.
Hegde: spare.
Heile horja: heile flokken.
Heile hurven: alle sammen.
Heilen: hjernen.
Heilpølse: pølse som er laget bl.a. med hjernen som ingrediens.
Heitte: varme (eks. kaffe)
Hendt: flink med hendene til forskjellig arbeid.
Henge i: arbeide fort og hardt.
Herbergere: ha plass til.
Herje: springe opp og ned , att og fram og lage bråk.
Herse med en: kommandere eller utnytte.
Hersens unge: plagsom og uskikkelig unge.
Herting: morsom kar.
Hespetre: person som er rotete både i tanke og arbeid.
Hessig: utholdende.
Hile: dra opp juksa fra botnen og la gå ut igjen.
Him: noe det er lite av. Eks. et him smør på skiva.
Hitrest: nærmest.
Hive sæ om: skifte klær.
Hjellosing: delvis tørka fisk som henger på hjell, ofte litt sur.
Ho e gådd på vift: hun er gått på fest eller ut på sleng.
Ho likja: lillejenta.
Hogn, eller se hogn i: være til nytte, eller noe en kan ha nytte av.
Hoie: rope høyt.
Holdbotn: god grunn til feste for driggen.
Holde lag: være kjærester.
Holebåt: båt. En lekebåt som er uthula, lasterom.
Holoi: bråk.
Hopehav: noe felles.
Hoppeklinke: en person som er lett på foten og er ute og går til stadighet, eller går mye.
Hopphille: tynn kjetting mellom fremføttene på en hest.
Hosje: jage.
Hoven: hevelse pga et sår, eller det å være overlegen.
Hovere: vise seg overlegen eller kry.
Hugbet: ikke riktig frisk, plutselig syk.
Huin i velt: langt, langt borte.
Huje: rope.
Hulter te bulter: rotete.
Humbaka: tåke blanda med regnvær.
Hurpenelle: sjusket kvinnfolk.
Hurra på: heng i!
Husknuten: hjørnet på huset.
Hute bort: jage vekk.
Hutre: begynner å fryse.
Hyse: gi husrom.
Hølke: fint, trivelig.

Kronisk: morsomt. En kronisk kar vil si en morsom kar.
Krukeln: fryser fort.
Krønsk: kry.
Kukjen: ikkje kukjen vil si å være uredd eller pågående.
Kupelert: kompetent.
Kvartel: ¼ tønne.
Kvatter: kvikk og rask.
Kvekne tell: friskne til.
Kvælja: slim fra hals og munn.
Kyndelsmes: 2. februar.
Kyntelgod: tåle lite.
Køyve: kvele.
Kå: ved hjelp av rive å vende gresset som er bredd utover bakken for tørking.

Labbe i veg: begynne å gå.
Landlæge: landligge for fiskere på grunn av uvær.
Landslott: når nota til et sildesteng ble festa i land hadde oppsitterne rett til 3% av utbyttet.
Langskankat: lange føtter.
Langsomt: kjedelig.
Lappsklætte: våt snø som nedbør.
Law: en som gjør ugagn.
Lask: bordende eller metall for å forsterke en skjøt på for eksempel ei åre.
Lausreipa: å gå lausreipa vil si å gå uten å ha noe å bære.
Labjen: laus i fisken.
Lee på sæ: bevege på seg.
Leflig: herlig, godt.
Legnement: sammenligning.
Lettbåt: en lettrodd båt når en leita eller lodda etter sild.
Ligge i dauvatn: være uvirksom.
Ligge med skrerne i veret: å være syk.
Ligge på bleik: bleiking av klær.
Like hendt: uinteressert.
Linje: 1 ½ tomme. Det ble brukt om størrelse på parafinlampeglass.
Lintjuke: line (fiskeredskap) som er dratt opp av sjøen og kveila sammen i en stamp.
Lise: lindring.
Loppen: kald og stiv på hendene.
Lorr: nedtrykt, psykisk.; så syk at en må gå til sengs.
Lossement: slepebåt.
Lott: utbytte av et fiske til hver fisker.
Lunne: stokker på tvers i fjæra for å dra opp eller sette ut båt.
Lusing: slag.
Ly: litt varm.; skjul for vær og vind.
Lykje: løkke.
Læmster: syk etter fall, slag.
Løye: spakne. Vinden løyde, vinden spakna.
Løyen: morsom, vittig.
Løype: koke fiskeavfall til kyrne (løyping).

Magerampa: magesjau.
Mahuni: tobakkserstatning under krigen.
Majen: magen.
Malabarisk: stygt eller fryktelig uvær.
Malesjørsk: vanskelig, tverr.
Maltraktere: knuse i småbiter.
Mara: trekninger i føttene.
Markja: jordet. Å gå på markja vil si å gå ut på jordet for å arbeide.
Maroder: ute av stand til å arbeide pga lidelse i en eller annen del av kroppen.
Marslig: svak.
Masjon: konfirmasjon.
Mauk: kokevannet til fisk.
Maure: arbeide flittig.
Medlyst: så lyst at en ser meda (merke) på land når en er ute på sjøen.
Medskøyt: attåtnæring eller noe som kommer i tillegg.
Meinbog: sta og tverr person.
Meinlys: brytning mellom dagslys og kunstig lys (elektrisk).
Meisk: en ondskapsfull person.
Mellom kyndelsmes og jul har ikkje vinteren skjul: (et ordtak)
Mige: pesse, late vatnet.
Migskinn: en som ikke duger til noe.; en som væter på seg.
Misfare sæ: gjøre feil.
Mjå: tynn.
Mo i føttene: trøtt eller sliten i føttene (Mo i knean).
Molefonken: slapp eller syk.
Moll: skrell fra middagen.
Morde: drepe.
Morild: i mørket gir planteplankton i sjøen fra seg lys.
Morragåva: løvetann.
Morran: morgen.
Mort: fiskeyngel.
Most av: minker. Eks. det gir most av, det minker.
Mostre: prate med seg selv så ingen kan høre hva en sier.
Mundering: kvinnepåkledning.
Munnhell: snakk uten å tenke på hva en prater om.
Munse på: drikke ved å ta en munn av koppen nå og da.
Mænge sæ: blande seg med andre mennesker.
Mølska: når en har ødelagt noe, når en har gjort ei mølska.
Mørk i hu: tungsint.
Mørkeskodde: tåke.

Napp: når fisken biter på.
Nask på: noe en liker godt.
Nask: fisk som biter godt.
Nater: sint.
Nattgløtt: lita 2" (2 linjers) parafinlampe.
Nauete: ete på spreng.
Naut: dyr. Men kan også gå på en vanskelig person, en dumming.
Nefse sammen: sy sammen.
Nesegrus: ansiktet mot bakken.
Nessen: nesen.
Nessetrøsjen: nesen.
Nidete: ete mer enn nødvendig.
Nisk: liker ikke å gi bort noe.
Noe å bryne sæ på: noe å prøve kreftene på.
Noken sta'n: noe sted.
Nomre på: lure på.
Nordæla: svak vind fra nord.
Nothund: fisker som fisker med not etter sild.
Nud: en stift.
Nuve: lugge.
Nuven: kortklipt hår.
Nyfiken: nysgjerrig.
Nævle: ta på eller håndtere mye.
Nøyd tell: nødt til, tvunget til.
Nålys: blått lys som viser seg like før et menneske dør.
Når båten går, går gryta: (Et ordtak)

Ofse: masse, mye, mengde.
Oille: overdøve hverandre med rop.
Omkalfatring: forandre på noe.
Omkrok: omveg.
Omsons: til ingen nytte.
Omulheit: overflod.
Oppfar: ringer eller bobler på sjøen etter fiskestim.
Oppgang: springflo i forbindelse med fullmåne og uvær.
Oppsjun: utseende.
Oppskjørta: begeistret.
Opptanten: å ha noe i opptanten vil si å huske, minnes.
Orghendt: keivhendt.
Orje: gammel skibinding.
Orkast: ta opp sild med ei mindre not fra ei større not.
Os: damp eller røyk.
Otting: ⅛ tønne
Oversjøssa: urolig eller rastløs.
Ovvelta: når et dyr blir liggende på rygg.

Pakkje: pakke.
Passe løye: passe på tida mellom to byger, eller finne den rette tida til å gjøre noe.
Paure: prate i ett sett (pratsom)
Peive: fekte, gestikulere.
Pekke borti en: si fra før en gjør noe.
Pekke ris: hakke opp riset (de tynne greinene) på trær.
Peks: tynn stav eller grein som en holdt i hånda når en jaga kyrne på beite.
Pel: ¼ liter eller ⅓ flaske.
Pelle sæ heim: dra hjem eller gå hjem.
Pømpe: drikke mye.
Penta: tau for å holde seil på plass.
Pente: fast fortøyning til fiskegarn.
Perkjel: plagsom person.
Pess: urin.
Peters fiskefangst: være heldig.
Pie: jente.
Piske: rise eller slå
Pister: et lite marslig vesen eller noe armt og stakkarslig.
Pjalter: saker og ting.
Pjan: sliten.
Pjotål: pinne eller nabb i veggen til å henge klær på.
Pompadur: veske med snøring oppe.
Porre borti noe: borti noe, berøre noe.
Porre lik: ligne mye på en person eller veldig lik.
Postil: andaktsbok.
Preik: tale ved gudstjeneste
Preikesøndag: søndag med gudstjeneste.
Prekevere: ordne eller sette ting på plass.
Preppen: nøye og nøyaktig å ha med å gi øre.
Prettestykke: noe en gjorde på spøk mot andre (pretta).
Prober: fin på det.
Probere: forsøke.
Præsen: presten.
Puske: arbeide med småting.
Pusken: litt sykelig.
Pussig: rart.
Pærkjel: en som bare gjør ugagn.
Pølle: pute som er forma som ei pølse.
På måfå: uten å oppnå noe.
På småveian: gravid.
På sneplan: i siste liten.
På tverke: går ikke som planlagt.
På vift: på fest.
Påkje: mørk regnsky.
Påseilt: pussa, full.
Påtår: påfylling av kaffe eller annen drikke.

Raggedesk: fare urolig omkring uten å gjøre noe nyttig.
Raille: være lenge oppe.
Rakl: lang, tynn og skranglete person.
Rakle: gå eller reise fra et sted uten å være i ro.
Rangle: være lenge oppe.
Rape: brukt om et dyr som skle utenfor en skrent.
Raptus: ukontrollert raserianfall.
Rasanes mus: uvær.
Rase: brukt om voldsom eller heftig lek.
Rauan røtter: klær og leker for barn som var deket og henslengt.
Rav: avskor av kveite (fisk).
Rebbe: knyte hardt.
Refsen: snar og flink til å arbeide.
Regntjuke: tett med regn.
Rein (potetrein): kanten av potetåker.
Reiver: bleier.
Reksterkiste: trekiste som fiskerne brukte til oppbevaring av mat og klær når de dro på fiske.
Reksterkjerring: ei som går omkring.
Reppe sæ av plassen: holde seg i ro, ikke flytte seg.
Respit: ungt hanndyr (geit), cirka 1 år.
Revsjau: arbeid med å rydde opp.
Ri hesten: skistaven mellom føttene for å bremse.
Ripmot: snekkerredskap (strekmål) .
Rogl (botn): ujevn havbunn.
Romstere: rote og leite etter noe.
Rossa: sterk og ujevn vind.
Rotten: lat. Å være rotten vil si å ikke gidde å arbeide. En rottstokk.
Rotterompe: stikksag.
Rottgalte: lat person.
Rubank: lang trehøvel.
Rullebomme: ustø båt på vannet, lett for å kantre, velte.
Russ: tillaga sigarett.
Ry i stava: falle fra hverandre.
Ry: ganske løs jevning som smøres på krinalefse før andre gangs steiking.
Røssing (røssig): stor og kraftig kar.
Ræv: baken.
Rævdott: person som følger med mora eller kona eller henger i skjørtet.
Rævtæva: et nedsettende ord om en person som vil være bedre enn en er.
Rø: fiskeskinn.
Rød i auan: rød i ansiktet.
Røss i holdet: få frysning eller bli forskrekket over et eller annet dramatisk som skjer.
Røsse tell i en: snakke hardt til en.
Røyserta: langskafta lærstøvler.
Rådflott: ødsle, bruke mer enn en har råd til.
Rådstua: skifte i været.
Råmelk: første melka en får fra kua etter kalving.
Råtamp: sadist.
Råttskank: lat person.

Sakalav: uflidd person.
Sanke soll: samle seg rundt en person for å ta hevn.
Sarv: verdiløse ting, fare stygt med klær.
Sary: rusk og rask.
Satt på holme: bli alene.
Saup: kjernemelk.
Sauphau: tomt hode. Eks: Dett sauphau! Din dumrian.
Save: en unge som er fæl til å skitne seg til eller en person som ligger under for alkohol.
Seille: en raring.
Semor ( sædmor): settepotet.
Sette tel livet: å omkomme.
Si i å være oppe: lenge oppe om kveldene.
Sia: siden.
Siladråpe: krus med varm, nysila melk.
Silamelk: melk som er varm etter kalving, og som er silt giennom et tynt klede (Siladråpe).
Sildhund: sildefisker.
Silregn: tett regn.
Sine av: slutte å melke kua før kalving.
Sipe: gråte.
Sjabbe: prate i munnen på hverandre.
Sjaber: sykelig etter utarbeid.
Sjasket: ustelt.
Sjau: arbeid på et fiskebruk.
Sjelliker: lik eller jevnbyrdig.
Sjenbarlig: tydelig.
Sjeppar: mannskap på robåt.
Sjeppe sæ: få seg hyre.
Sjettmyr: dyrka myrområde.
Sjokkel: skvip (kaffe).
Sjun (ei): et slitt klesplagg som så vidt kan brukes.
Sjuna: ute av syne.
Sjybor: høye bølger.
Sjyen: sjøen.
Sjølannen: alene.
Sjølsprukken: dyr som er død av sykdom.
Sjømming: halvmørke.
Sjøsøyle: svak sjøpumpe over havet.
Sjå en an: undersøke om en duger til arbeid.
Sjå i lufta: se om det blir godt vær.
Sjå åfot: misunne det en annen har.
Skaberakel: et møbel i huset som står utstøtt.
Skalle skjell: ta ut innmaten fra skjell.
Skaille (en underlig): en raring.
Skank: fot.
Skankjen: foten.
Skar (i lyset): den forkulla delen av veiken i et stearinlys eller parafinlampe.
Skarn: ondskapsfull.
Skarsteingang: gå en og en etter hverandre i terrenget.
Skarv: upålitelig person.
Skav: rognetre.
Skeit sæ ut: tok feil. Kan også bety å gjøre i buksa.
Skittdaur: vår jord.
Skittpurke: ureinslig kvinne.
Skittvektig: overlegen.
Skjemme en bort: forvenne en.
Skjenbarlig: klart og tydelig.
Skjerpe på: fryse på, med tanke på vann.
Skjettpurkaktig: ureinslig.
Skrævet: skrittet.
Skjærmeising: hardt skada, å bli skada eller komme opp i vanskeligheter.
Skokk: flokk.
Skokkålsei: særlig stor sei.
Skokla: skjæker til ei vogn.
Skolten: hode, brukt på mennesker og dyr.
Skomple over: slå over.
Skorgong: gå etter hverandre når en slår med ljå.
Skorra: graset en legger ned når en slår med ljå.
Skotthelle: flat steinhelle, brukt i lek.
Skottstein: loddrettstående stein, murstein.; stein en la bak i skotten på en robåt for å gjøre båten stødigere.
Skove: brent melkemat i jerngryte.
Skraille: lyd som fremkommer når en behandler tørt høy.
Skral: helsesvak.
Skrall (latterskrall): kraftig latter.
Skran: mager.
Skratt: lite sår, skrubbsår.; fin. Eks. Han er jo en skrattkar, han er en pen kar.
Skrepp: skryt. Eks. En skreppjo, en skrytkar.
Skrokkjen: kroppen.
Skrokle: sammenlagt flere leiver flatbrød (men lagt i ¼ leiv).
Skrokler (ei): flatbrødleiver lagt i en stabel.
Skrot: rusk og rask.
Skrott: kropp.
Skrumpe: skryte.
Skumskott: noe som farer fort forbi.
Skumt: mørkt.
Skvaildre: skrike eller prate mye.
Skybor: båra eller høg sjø.
Skykje: et falleferdig hus.
Skyte garn: tre garnlinet på snøre fra ende til ende.
Skåke: bjørkekvist med mye godter på. Juleskåka ble gitt natt til julaften til jenter og gutter, mens nyttårskåka ble gitt natt til nyttårsaften.
Skåning: metallring rundt hjulet.
Slafse: ufin måte å spise på.
Slaggen: fuktig.
Slaktåg: tykt tau som en brukte til å fange inn viltre husdyr. Dyra ble ringa inne.
Slambien: slapp eller utarbeid.
Slangna: blitt mykere.
Slapsføre: føre med våt snø (snø og slaps).
Slark: slamp.
Slarkje: stor og svær kar.
Slasen: uvel eller slapp.
Slask: en lassis.
Slauren: uvel eller sykelig.
Slendrian: unøyaktighet.
Slobrok: arbeidsklær.
Slonken: tom.
Slukhals: en storeter.
Slukøret: mismodig eller tafatt.
Slurvebelling: slurvet med hva en har på seg.
Sløg: forlegen.
Sløye: utuktig kvinne.
Slå lens: tømme.
Slåpen: tynn, mager, beinet.
Smaus på: lyst på.
Smeise: slå. Smeise til en, slå til en.
Smelle: ei jente som ikke hadde det beste ord på seg.
Smeske: smigre.
Smite: å lure seg inn i et rom.
Smogne: krympe.
Smukka: pen jente.
Småkara: ho skal ha småkara, dvs. hun går med barn (svanger).
Småsjøtt: stor fjære.
Småskoren: liten av vekst.
Småtre: pinnstola og krakker.
Snaffen: det e ikkje snaffen igjen, det er ingen ting igjen.
Snakke for en: tale en annens sak.
Sneisen: pen og velkledd jente.
Snekje: trekkfullt.
Snekkarkjent: dyktig snekker.
Snelle: pen jente.
Snerte: berøre.
Snike: tigge. Å snike vil si å gå et sted for å oppnå noe uten å si noe.
Sniktrekk: trekkfullt.
Snosk: nedlatende eller hånsk.
Snota pæn: virkelig vakker jente.
Sny: snø.
Snymor: lett snøfall.
Snytefille: lommetørkle.
Snytt: påvirket av alkohol.
Snytvakker: meget pen.
Snøen får fionken sin: snøen tiner meget fort.
Snøhøns: overlegen men ikke respektert.
Snøs (et): litt av noe.
Snål: gnien.
Soild: det grove melet som ligger igien på bakebordet etter sikting av f.eks. rugmel eller byggmel.
Sokn: redskap for å ta opp mista line eller garn fra havbunnen.
Solkot: (Litt) skitten (om klær).
Sorn kua på ny dør: bli stående overfor noe nytt og ukjent.
Sorka: plaget av en hard og langvarig sykdom.
Sos: saus.
Sotar: urolig eller en som befinner seg overalt.
Sovel: pålegg. Noe mat som en hadde lite av og det gjaldt å spare på det.
Soveltynn: brødskive med mye pålegg.
Sovltyna: tynn brødskive med mye pålegg.
Spajeres: ryktes eller snakkes om.
Spellbåt: robåt med et spill til å hale notarmene i land.
Spellopmaker: moromann.
Spesbur: spøkefugl.
Spik: prette.; treflis, tynt trestykke.
Spike: knuse, slå i stykker.
Spikjen: gå i spikjen; Så tynnkledd at man fryser.
Spillfekteri: etteraping, agere skuespill.
Spleist: inngått ekteskap.
Springvatn: vann som er innlagt i hus.
Språtne: revne (om klær).
Spøkjelse: en annen uttale av spøkelse.
Spølungdom: ung gutt.
Spønne sæ fram: bryte seg fram.
Spørre på kansvis: spørre, men usikker på svaret.
Spøttkake: restkake.
Staging: kryss-seile mot vinden.
Stallstien: brukt om noe som har stått lenge i stallen.
Stampe bort: selge noe billig.
Starre: når dyr aborterer.
Starve av: i ferd med å dø.
Staur: danse med samme kjønn (staurdans).
Stavre: gå utstøtt.
Steinsmekke: fugl, gierdesmett.
Sterne: stivne.
Sterven: stiv og støl.
Stilke seg fram: prøver å komme seg foran andre.
Stolan: stenglene på potetplanten.
Stompa ut: kasta på dør.
Stompe: falle eller dette.
Storkjæfta: løs i munnen.
Storsjøtt: stor flo.
Strabasiøst: møysommelig, tungt.
Strettings: la til ,la på sprang.
Strikje: langog hengslet (om gutt i overgansalderen).
Strompe: avkorta tønne med lokk til å oppbevare vatn i kjøkken eller fjøs.
Stronken: tungvindt.
Strunkjen: kroppslig tung, tungvindt.
Strut: der en knyter over åpninga på en sekk.
Strække sæ: å tigge å hvile seg en stund.
Strø: høyfrø fra låvegulvet eller knust tørt torv eller sagflis brukt til å ha i båsene til husdyra for at de skulle holde seg tørre og rene.
Strøppen egg: egg med foster i.
Strøsukker: farin.
Stråmor: jordmorerstatning.
Stump: brød.
Stumpesnei: brødskive.
Stussen: baken.
Styrvoll: styrestang på en seilbåt.
Styven: stjert eller rumpe.
Stø: landingsplass for robåt.
Støkkerere: lappe, sette i stand, offi klær.
Stønne: sukke, pese.
Støtting: kort slede til å kjøre stein på.
Stå pal: ikke røte seg.
Stå på stubban: å være oppegående.
Ståst ikkje: varer ikke, for eksempel penger.
Su: skjøting av to bord i en tåbåt. Kan også brukes om ei skittenferdig kjerring.
Sugarbein: kokt bein av kveitehode.
Sugge: å være sein i arbeidet.
Svang: sulten.
Sveia: riset.
Svesse imella: fare fra det ene til det andre.
Svesse innom: kort besøk, visitt.
Svinlugg: ufin person.
Svorka: hardt plaga.
Syndajen: søndagen.
Syndt og ørkt: søndag og yrkedag.
Sæss: noe å sitte på.
Sø: vatn som fisk eller poteter er kokt i.
Søgg i klean: fuktig i klærne.
Søkkfullt: helt fullt.
Sørpe: lagvis høy og høyfrø, oppbløtt med rikelig vann til å drikke for husdyr.
Søvnen rainn over auan: sov lite.
Så ikke snaffen av: så ikke noe til.
Så længe æ e tel: så lenge jeg lever.
Såa: mel til overs etter baking.
Såte: kjegleforma oppsetting av torv for tørking.

Ta en pust: ta en hvil.
Ta en strekk: ta en hvil.
Ta me sæ forkle: ta med en person som kan være til hjelp.
Ta sæ tell: sette i gang med et eller annet.
Tabbus: liten gutt.
Tagg: tigde.
Takjet: taket.
Talmen: avkrefta.
Talma: bleikt tøy.
Tamping: sterk vind (en heil tamping).
Tarv: det lille en eier.
Taus: tjenestejente.
Tein: treliste over sprekk i båten.
Tekje: tatt. Ofte også tikkje.
Terre sæ frampå: våge seg frampå.
Tette: middel for å få melk til å surne (Tettegress).
Til pærs: sette i gang et arbeid.
Tilror: steder hvor en forsøker å finne en fiskeklakk ved hjelp av merker i fjell og lignende.
Tine garn: arbeid med å riste sild ut av garnet.
Titing: liten fugl.
Titling: tørka småtorsk eller gjedd.
Tjafset: slitt tøy.
Tjangs: sjanse (følge med ei jente).
Tjokse: dårlig vasking av klær.
Tjommy: trivelig unge eller god venn.
Tjor: 5-6 cm. lang, tynn kjetting eller tykt tau festa til en klave rundt fremre fot på hesten. Den andre enden er festet til et snett eller en påle i jorda.
Tjuv i garnet: feil med maskene i et garn, slik at en må bette inn ei ny maske.
Tola (gode): gode anlegg eller evner.
Tola: saker. Eks. Rydd opp i tola dine, rydd opp i sakene dine.
Tommelomsk: svimmel.
Toppleid: leda hardt.
Tor: litt varme i ovnen (å legge et tor i ovnen)
Tornris: nypebusk.
Tornrisepler: nyper.
Torvan plass: et sted der en trenger hjelp.
Torvanes: nødvendig.
Torvelomp: kubisk utskåret stykke av myrjord.
Tosk: dumming.
Trant: trut eller munn.
Trebelas: vanskelig og tungt eller et slit.
Tregrev: person som ikke kan noe med hendene.
Trehendt: flink med hendene.
Trille: trille seg rundt i en båt.
Tripp: en kort tur.
Tronkan: fengsel.
Troppe i mella: reke hus i mellem.
Trøs: noe som er slått i småbiter. Frø og lignende som ligger igjen på låvegulvet om våren.
Trøsk: lita treform som ble brukt til å forme osten under ysting.
Trøske: pryle.
Trøysom: underholdene.
Tufs: en person som det ikke er tak i.
Tungalla: tung sjø.
Tusk: forhold mellom to mennesker eller kjærlighetsforhold.
Tussemang: dårlig humør.
Tvag: tull og tøys. Å tvage, å tulle og tøyse.
Tvarr: trebor.
Tverre med en: vil ikke gi seg.
Tverrslir: tverrtre fremst på sleden.
Tvifora: overflødig mye klær på seg.
Tvinne: spinne sammen flere tråder.
Tvoge: vaskeklut.
Tykje: djevel.
Tyne: drepe.
Tyta: tyttebær.
Tøla: eiendeler.
Tølper: dårlig person, rampete.
Tørkepave: en som ikke er noe flink på skolen, små evner.
Tørrtimes: vente uten å ha noe il ta seg til.
Tøtta: jente. Ei jente som det er futt i. Kan også brukes nedsettende.
Tøvsekk: tøysekopp.
Tøvær: passe vær til å utføre et arbeid utendørs.
Tåtle: ettermelking av ei ku.

Uartig: uskikkelig eller trollet.
Ubella: uvanlig stor.
Ubya: gjøre noe som ikke blir likt eller ugagn.
Udaude: voldsom eller trist død.
Ueffent (ikke): fornuftig.
Ufjelg: vanstelt, skitten, urein.
Ufrøsja: noe uventa eller uønsket som er kommet en inn på livet.
Ufullfat: en som aldri får nok.
Ufysen: utrivelig.
Ugagnskråke: en som gjør noe galt gjentatte ganger.
Ugga: fiskefinner.
Uinje: unge eller barn.
Uinlia: lia under et fiell.
Ukjo: skittenferdig eller en dårlig person.
Unders øva: lang tid.
Undlenda: slette under en bakke.
Ungkauring: unggutt.
Unnlenda: terrenget nedenfor en bakke.
Unådslig: veldig lite.
Unåslig: lite eller smått.
Urias post: utsatt arbeidsplass.
Urnessjamnt: ulikt eller forskjellig.
Urokråke: en som lager bråk.
Urven: uvel eller sykelig.
Uræmsjen: urein i stemmen i forbindelse med en forkjølelse.
Uskikkelig: ikke snill.
Usling: en som svikter.
Ussel: føle seg syk.
Utange: utdannet eller ufin.
Utkast: rom bygd i tilknytning til fjøs.
Utsarva: utslitt (om ting).
Utsjenkla: utslitt, kasta.
Utsønning: vind som blåser ut en fjord eller et sund, fra sør.
Uvenslig: uventa.
Uvøren: ureinslig.

Va: å vasse ut i vann.
Vabbe i: ha mye.
Vakroma: opphovna ledd med mye verk etter overanstrengt og ensformig arbeid.
Vakle: gå ustøtt
Valke: handsame mat på en ufin måte.
Vandring: skinnegang.
Vanelja: andaktsbok.
Vante: mangle.
Vaske sæ etter nesen: vaske seg bare i ansiktet.
Vasskjeft: elveos.
Vede: å hogge vinterbrensel.
Vedstreng: løpestreng brukt bare til å fire ved ned fra fiellet.
Velfjona: forsynt.
Vellik: en fremvekstring.
Valodere: gå utstøtt omkring.
Velsemma: brukt om klær til søndag eller finbruk.
Vereln: ustø.
Verke: gane. Å verke sild vil si å gane sild. Sildeverking vil si arbeidet med å gane sild.
Veske: gi høy til husdyr, mate dyr med høy.
Vess på: sikker på.
Vevle: prate så mye at ingen skjønner hva en mener.
Vidotta: kommet bort og vanskelig å finne tilbake.
Viktig per: en som er overlegen eller kry.
Vil du ha dæ din vig: kom deg bort.
Villspik: kåt jente.
Villvær: uvær.
Vog: vektenhet på 17,9 kg.
Vorle: snakke høgt og juskete.
Vorr: rad med stein i fiæra.
Vosse: tøyse.
Være krukeln: ikke tåle kulde.
Være lens: være fri for et eller annet.
Være lusen: snål eller nisk.
Være stenke mo: helt alene.
Være telsvars: å være tilstede.
Være utbetten: utspekulert.
Vøa: ikke gå lenger ut i sjøen enn at en har bunnkontakt.
Vør ikkje: bry deg ikke om.
Vøren: være reinslig.
Vågmat: en stein som ble lagt under enden av spettet når en skulle bryte opp en stor stein.
Våmen: blaut fisk.
Vårhakke: sprukken hud om våren.
Vårkrakk: mangel på fôr om våren.

Yppe sæ: forsøk på å prøve kreftene.
Yr glede: stor glede.
Yven: opprørsk, opprakt, sint.

Å bære sæ: å klage.
Å drefse: å kaste.
Å glelle: å kastrere.
Å glere flika: å forandre ansiktsuttrykk.
Å hegde: å spare.
Å mue: sette opp halvtørt tøy i såter.
Å mænge sæ: blande seg med folk.
Å ræke: gå ofte på besøk
Å sjå åfott: synes det går for godt med andre.
Å snerte: berøre.
Å starve av: å dø.
Å stå i: å henge i å arbeide.
Å tjelde: slå presenning over båtskott.
Å tåge: trekke høy ut av høystålet.
Å være åt en: snakke med en for å få eller kjøpe noe.
Ånåt: lite intelligent, dum.
Åpenbår: nedbør.
Årelom: håndtak på årene.
Årmålan: rester av nedslitthøy.
Årvåken: flink til å våke.
Åvoksen: uvanlig stor.

Æ skrota i det: jeg bryr meg ikke om det.
Æstemere: å bry seg om.

Ør for en: redd for en.
Øyrbeinsvæg: sted for å fiske.
Øyrstolen: ytre øre.

a

b

d

e

f

g

h

k

l

m

n

o

p

r

s

t

u

v

y

å

æ

ø