1004 Gamle ord og uttrykk fra Grøtavær og Alvestad på Grytøya

Opprinnelig skrevet av Johan Grytne

Abakkelig
et sted hvor det er vanskelig å komme frem.
Abala
utslitt.
Abelere
protestere.
Abæra
bar mark eller veg.
Agelaus
urolig.
Agnkipe
liten trekasse til å ha agnsild i.
Aill
sliten eller sykelig.
Ainde ut
drar siste pusten når en dør.
Alabarisk
annerledes, urolig, voldsom.
Alla mæ sæ
utføre et arbeid alene når en har god tid.
Alo
bråk.
Alonere
brake.
Anamme
ikke noe, får ikke noe.
Andsloppen
i ferd med å miste pusten.
Andøver
jernstand på garnrull.
Annersleisen
annerledes.
Annkvatt
et eller annet (den som ikke har bispen til bror får annkvatt).
Apes med
skøyer med eller gjør narr av.
Arstikk
trepinne som fester sjækene på vogna til greiet.
Arvasen
sliten.
Attabak
bakover.
Ausjuna
kan sees eller ute av syne.
Austeinan
øynene.
Auster
sjøvann som er kommet inn i robåter.
Auår
uer, fisken.
Av velta
i stor grad (han er egoist av velta)
Avsina
ku som har sluttet å melke før kalvinga.
Avskjeklan
avsides, ufremkommelig.
Avskum
ondskapsfull.
Avsæstyrt
overstått. Slutt.
Bakvendt
omsnudd eller motsatt.
Ban
barn.
Banddriver
redskap til å slå jervband nedover ei tønne.
Barke garn
leggefiskegarn i barkelog av bjørkebark.
Barkjen
luftrøret.
Barseng
ligger som skal føde.
Barsengmat
bære noe god mat til den som har født et barn.
Begje sæ
gi seg over eller slutte med et arbeid.
Beina
hjelpe til med et arbeid.
Beitt
lur eller beregnende.
Bekatråd
tråd som er satt inn med bek.
Bekk (et)
et utidig eller trollet menneske (også om dyr).
Bekkar
eling, sterk vind med nedbør.
Bekkbol
sta og sint menneske.
Bell
seng som er festa til vegg.
Belling
kappe som omgir blekkspruten.
Bengse
gå ustødig.
Bers tell
begynner.
Bespottelig
ekkelt.
Besta (dem)
jente som det er futt og fart i.
Bett han tell
det bygger opp til nedbør.
Bette
strikke.
Betutta
engstelig.
Bi av med
kvitte seg med noe.
Bie
vente eller ta det med ro.
Bikkjeaua
måten å se på når en er sinna.
Bjeffe
bruke munnen i tide og utide.
Bjelme
drikke mye av et større kar (vassause)
Bladsild
mussa, sild som er så stor at den kan brukes til agn.
Bleikfis
blek i ansiktet.
Bleng
blanding av vann og sur melk.
Bli satt tel
blir satt til arbeids.
Blodfersk
en fisk som nylig er dratt opp av sjøen.
Blunde
sove ei kort tid.
Blæddis
villstyring.
Blåmann
sopp som er gått i veden og gir en blå farge.
Blåmelk
fettfri melk.
Blåster
sterk vind.
Bogelina
urolig, skaper seg til.
Boin
barn (i flertall).
Boksere
ta en båt på slep.
Boll
kropp uten armer og føtter.
Bolling
hus under oppføring.
Bom heile låset
det ble ikke noe av det. Ingen fangst.
Bordsjunge
utrangert brødkniv.
Bortana
borte fra.
Borti hampen
meningsløst.
Boss
støv og skitt.
Bot (ei)
lappe på klær.
Botevon (ikkje)
ikke mulig å støkkerere.
Bott (en)
20-25 cm lang del av en trestamme.
Bralse marte
kvinne som kler på seg både likt og ulikt.
Bre (en båt)
smøre båten inn med tjære.
Breie
rake gress utover bakken for å tørke.
Brotthest
en som arbeider.
å være uvøren eller være uforsiktig (ta for hardt i).
Brotthogg
ukvast verktøy.
Brya
båt som er ubrukelig. Også om et kar.
Brynne en båt
dra en båt på land så den ikke reker av.
Brødleiv
helt utbakt flatbrød, sirkelforma.
Brøtten
brutt eller knekt.
Bukke under
gå til grunne eller dø.
Bukkepina
straffe ved å trykke en finger under hvert øre.
Bukkjen
bukken.
Bunød
fritt for høy til dyra om våren.
Buska på sleden
får ikke/kommer ikke til ordet.
Bussa (gode)
gode venner.
Buste sæ tell
rote til i håret.
By på tjære
by på noe motbydelig.
Byslajet
bislag.
Byting
veldig beskjeden.
Bære sæ
klage.
Bæsen
snar til å klage sog, tåler lite.
Bøke
første gangs steking av lefse.
Bøkse sæ fram
bryte seg frem.
Børtre
ca. 1 meter lang stokk til å bære vann.
Daffe
ta det rolig.
Darrig
trist.
Dask
slag.
Daske
slå.
Dausk
slapp, dorsk.
Dauslig
søvnig eller utafor.
Delk
småtterier.
Deng
svikt i gulvet slik at det buler ut.
Desse
huske.
Det bar av med han
han døde.
Det e ikkje nåkka hoill i det
det er ikke slitesterkt.
Det e ingen vårdag på han
han ser godt ut.
Det e tufter i luften
noe overnaturlig.
Det går sjeisen
det går dårlig.
Det har nåkka førr sæ
noe meningsfult.
Det kan du være heit på
det kan du være sikker på.
Det most av
det minker.
Det ska bi et spel
det skal bli et oppstyr.
Det skar ikkje
ingen skade.
Det stikker i noe
av en eller annen grunn.
Det va bom heile låset
det ble ingen fangst.
Digsel
hammerlignende redskap til å slå på banddriveren når en skulle slå jernbandet nedover tønna.
Diri
ugagnskråke eller ureinslig kvinnfolk.
Dirre
skjelve.
Diskenspringer
handelsbetjent.
Doll
opphold mellom uværsskyer.
Dotar
en som ikke får arbeidet til å gå unna.
Drals
mye å dra på.
Drittsekk
en som tror han er mye bedre enn hva tilfellet er.
Drive dank
gå og ikke gidde å arbeide.
Droge
noe en drar med seg eller etter seg.
Drongle
ause vann fra et kar uten å spille noe bort.
Drott
skyer som farer over himmelen.
Du har ræv i den buksa du går i
du har rett.
Dulle
somle.
Dunner
sprit.
Døse
slappe av uten å sove.
hvile uten å sove skikkelig.
Dænge
slå eller gi juling.
Dætt
liten del eller slump.
Døfta
ikke noe igjen.
Dømle
ta vann opp fra et større kar for å drikke.
Dåm
klær som ser reine ut.
Dåne
svime av.
Dårlig
syk.
E du på spæll?
er du rar?
Ei fær vatn
to bøtter vann som ble båret på et børtre.
Ei heil mølje
stor skade.
En heil ramling
et fryktelig uvær.
Ei mælje
ei løkke.
Ei strompe
større enn ei tønne.
Ei tvoge
en vaskeklut.
Einstøing
en som trives best alene.
Eiter sinna
storsint.
Eldsmål
mengden av brensel som går i ovnen på en gang.
Elrå
opphold i været mellom to elinger.
Eløye
opphold i nedbør.
En bæst
en enkel sting.
En heil skokk
en hel flokk, veldig mange.
En laban
luring, uberegnelig kar.
En ofse
en mengde.
En sotar
en urolig kar og en som befinner seg over alt.
En storblåsar
person som gjør mye galt.
En tisselur
kjønnsorgan til gutter.
En tomling
mentalt utenfor.
Endsti
når en har gått seg fast i fiellet.
Enkemannssorg
kraftig slag på albuen.
Estemere
bry seg om.
Et lite gløt
opphold i nedbøren.
Et skaberakel
ubrukelig, udyktig.
Et snøs
bitte lite granne.
Et tor
litt varme i ovnen.
Et vesen
en skikkelse.
Etternøler
sinker.
Fariøla
ting en drar med seg på tur eller ved flytting.
Fatta fyr
begynt å brenne.
Fegda
varsel om ulykke.
Feig (en er)
kommer kanskje til å dø.
Fer som en fjert
farer fort av sted. Fjerta i mellom.
Fer å sloga i mellom
reker omkring på gårdene.
Fertes
brukt om slitne klær.
Fesjen
fisken.
Fessompa
breiflabb, fisken.
Festebete
tverrstilt trebit som er festa til stammen på en robåt
Fikk fjompen sin
ble skremt eller jaga bort.
Finmat
selskapsmat, kaker.
Fiskeklakk
fiskeplass.
Fislugg
reddhare.
Fisse på noe
reparere, giøre noe bedre eller penere.
Fjelgt
ryddig og Pent.
Fjerte
slippe ut luft.
Fjes
ansikt.
Fjong
lekker.
Flatkøyse
lekebåt laga av ei flat fjel.
Fleisen
ansikt.
Fli sæ
stelle seg.
Flikhest
person som giør narr av folk.
Flisternelle
lattermild jente.
Floks
jente som ikke oppfører som voksen.
Fomling
en som ikke får noe til, bare roter.
Fordomla
umulig.
Forlikanes ver
godt vær.
Formenke
hindre.
Forpjustra
svak og forkommen.
Forsjuna
det gikk godt uten at en beregna det.
Forskjært seg
gikkk galt.
Fortæranes
irriterende.
Fortørna
skuffet.
Forvorne ting går helst omkring
man skal ikke forsverge noe for det vil komme igjen når en helst ikke vil høre det.
Frost og gnaller
storfrost.
Frostnavar
noe å ha i vantene for å holde seg varm.
Frosttjuke
frossen og utklava line.
Frøyn
ikke slitesterkt.
Fysak
ekkel Person.
Førbala
forfær.
Førbærkjøl
liten boks eller krus til å plukke bær i før en tømmer i et større spann.
Førkje
jente.
Førspælt
fortelle eller gjøre noe utrolig, dristig.
Få en kavring
få et slag over ansiktet.
Få en gokjinn
få en klem.
Få tamp
få juling.
Få vorren førr sæ
få både mot og arbeid til å gå bedre.
Fåmen
tomsete og følger ikke helt med.
Fått fækt
fått følge med ei jente.
Gaildre
skrike av sinne.
Gailler
om noe som går galt.
Gailte
en griset person.
Galen etter
forelsket i. Kan også bety at man liker noe godt.
Galkasaid
ufin type, en said.
Galtestykke
et arbeid som ikke er noe verd.
Gamme
en type fiskehjell.
Gammel holk
båt som er gått ut av bruk, kondemnert båt.
Gangjern
bakjern eller hengsel.
Gangkake (klappkake)
gjæra og stekt kake, stekt på varm ovn.
Garnkjevle
trestykke som ble brukt for å få jevne og like store masker når en bandt garn.
Garpe
spise på tørt brød.
Garvastokk
å begynne på nytt.
Gauke
spøke.
Gikk i køytten
måtte gi opp.
Ginna
tarmene på en fisk.
Gje opp (en ball)
kaste en ball i været og slå etter den.
Glefster
sterk vind.
Gjenegen
kare til seg alt.
Gjenvordigheter
vanskeligheter.
Gjerandslaus
lat. Å sitte gjerandslaus vil si å sitte uten å gi øte noe.
Gjere sæ tell
vise overlegenhet.
Gjers fornøden
på tide at noe blir giort fort.
Gjers tel
brukt om kua når melka kommer i juret føt kalving.
Gjesvint
lett på foten eller snar.
Gjæster
gjær.
Gjømmer
ung sau eller enforing i 1 år.
Gjøre noe på en poff
på slump.
Glane
glo, kikke.
Glohersk
hissig, pågående.
Glunt
gutt.
Gløshett
veldig varmt.
Glupsk
en som eter alt, og mye, glupsk.
Glåme
betrakte noe på avstand.
Glåmskap
utstillingsfaktor med glasslokk på disken.
Gnag
skade, sår.
Gnaldre
rope, skrike.
Gnaltre
tygge på noe som er hardt.
Gnetter
lusegg.
God dag hans larsa, kjøpe du never?
uttrykk for at en er skeptisk til noe som blir fortalt, overdrevet eller løgn.
Gode høvan
gode forhold.
Godkråke
snill og godaktig.
Godlukt
parfyme.
Godmat
kaker.
Golv (et)
avstanden mellom to staur i ei hes.
Gorr
innvollene i blekksprut (akkar)
Gorr råtten
orker ikke å arbeide.
Grain
tynn, smal.
Grakse
det som er igjen når fiskelever er kokt og trana presset ut.
Grangivelig
tydelig.
Grasere
rote og holde leven.
Grautskolt, grauthau
en som er dum.
Greikleven
real, grei.
Grim
streng eller hard.
Grimaser
ansiktsuttrykk.
Grunnslo(g)
tauet eller snøret som forsyn med angler var festet til.
Gryn
brukt om penger.
Grynne i nysnø
gå i snø.
Grytskank
grytværing eller en som bor på Grytøya.
Græne
oterhi.
Grønnålen
lysstripe i sjøen sett i mørketida.
Guano
tørka fiskehoder og ryggbein.
Gykjen
gi opp eller trekke seg.
Gå etter navn
gå på besøk i en heim hvor det er født et barn for om mulig å bli oppkalt.
Gå etter nesen
gå rett fram.
Gå klar noe
slippe unna noe.
Gå køyten
må gi seg.
Gå stumella
gå på besøk.
Gåanes
gående.
Går i ævl
floker seg sammen.
Ha det krint
ha det koselig.
Ha i opptanten
huske.
Ha je me sæ
ha tålmodighet.
Habitt
klær. Å ha fått seg ny habitt betyr å ha fått seg nye klær.
Haille sæ
hvile ut etter et arbeid. Middagshvil.
Hainse
fest for anskaffelse av ny båt.
Hakkemat
lungemos.
Halvkauring
halvkar, eller en som fikk halv lott etter et fiske.
Hamlet
frisk eller blek hudfarge.
Han e ingen matmann
han er ingen kar til å ete eller han har ikke matlyst.
Han gikk i køyten
han måtte gi opp. Eks. en som ikke klarte å våke.
Han held på å bette han tell
det brygge opp til nedbør.
Han slit itu han
de første forsiktige regndråpene.
Hana
ca. ett år gammel hunngeit.
Handklåaktig
må fingre med ting.
Hanefjed
det stykket sola stiger på himmelen pr. dag.
Hang til
ligger for en. Eks. han hang til å stjele, det ligger i han å stjele.
Har ikkje je
har ikke tålmodighet.
Hardbala
sterk. En hardbala kar er en som ikke gir opp, men står på.
Harka
frosset vegdekke, men glatt (berrfrost).
Harnisk
sint eller rasende.
Hatre på
plukke intenst på noe, eks et sår.
Hotteslaus
glemsk.
Haubuaktig
å være dum eller å si noe dumt.
Haugjerda
hodepute.
Hausen
hodet.
Haustbærku
ku som kalver om høsten.
Haustompanes
hodestups.
Hegde
spare.
Heile horja
heile flokken.
Heile hurven
alle sammen.
Heilen
hjernen.
Heilpølse
pølse som er laget bl.a. med hjernen som ingrediens.
Heitte
varme (eks. kaffe)
Hendt
flink med hendene til forskjellig arbeid.
Henge i
arbeide fort og hardt.
Herbergere
ha plass til.
Herje
springe opp og ned , att og fram og lage bråk.
Herse med en
kommandere eller utnytte.
Hersens unge
plagsom og uskikkelig unge.
Herting
morsom kar.
Hespetre
person som er rotete både i tanke og arbeid.
Hessig
utholdende.
Hile
dra opp juksa fra botnen og la gå ut igjen.
Him
noe det er lite av. Eks. et him smør på skiva.
Hitrest
nærmest.
Hive sæ om
skifte klær.
Hjellosing
delvis tørka fisk som henger på hjell, ofte litt sur.
Ho e gådd på vift
hun er gått på fest eller ut på sleng.
Ho likja
lillejenta.
Hogn, eller se hogn i
være til nytte, eller noe en kan ha nytte av.
Hoie
rope høyt.
Holdbotn
god grunn til feste for driggen.
Holde lag
være kjærester.
Holebåt
båt. En lekebåt som er uthula, lasterom.
Holoi
bråk.
Hopehav
noe felles.
Hoppeklinke
en person som er lett på foten og er ute og går til stadighet, eller går mye.
Hopphille
tynn kjetting mellom fremføttene på en hest.
Hosje
jage.
Hoven
hevelse pga et sår, eller det å være overlegen.
Hovere
vise seg overlegen eller kry.
Hugbet
ikke riktig frisk, plutselig syk.
Huin i velt
langt, langt borte.
Huje
rope.
Hulter te bulter
rotete.
Humbaka
tåke blanda med regnvær.
Hurpenelle
sjusket kvinnfolk.
Hurra på
heng i!
Husknuten
hjørnet på huset.
Hute bort
jage vekk.
Hutre
begynner å fryse.
Hyse
gi husrom.
Hølke
fint, trivelig.
Kronisk
morsomt. En kronisk kar vil si en morsom kar.
Krukeln
fryser fort.
Krønsk
kry.
Kukjen
ikkje kukjen vil si å være uredd eller pågående.
Kupelert
kompetent.
Kvartel
¼ tønne.
Kvatter
kvikk og rask.
Kvekne tell
friskne til.
Kvælja
slim fra hals og munn.
Kyndelsmes
2. februar.
Kyntelgod
tåle lite.
Køyve
kvele.
ved hjelp av rive å vende gresset som er bredd utover bakken for tørking.
Labbe i veg
begynne å gå.
Landlæge
landligge for fiskere på grunn av uvær.
Landslott
når nota til et sildesteng ble festa i land hadde oppsitterne rett til 3% av utbyttet.
Langskankat
lange føtter.
Langsomt
kjedelig.
Lappsklætte
våt snø som nedbør.
Law
en som gjør ugagn.
Lask
bordende eller metall for å forsterke en skjøt på for eksempel ei åre.
Lausreipa
å gå lausreipa vil si å gå uten å ha noe å bære.
Labjen
laus i fisken.
Lee på sæ
bevege på seg.
Leflig
herlig, godt.
Legnement
sammenligning.
Lettbåt
en lettrodd båt når en leita eller lodda etter sild.
Ligge i dauvatn
være uvirksom.
Ligge med skrerne i veret
å være syk.
Ligge på bleik
bleiking av klær.
Like hendt
uinteressert.
Linje
1 ½ tomme. Det ble brukt om størrelse på parafinlampeglass.
Lintjuke
line (fiskeredskap) som er dratt opp av sjøen og kveila sammen i en stamp.
Lise
lindring.
Loppen
kald og stiv på hendene.
Lorr
nedtrykt, psykisk.
så syk at en må gå til sengs.
Lossement
slepebåt.
Lott
utbytte av et fiske til hver fisker.
Lunne
stokker på tvers i fjæra for å dra opp eller sette ut båt.
Lusing
slag.
Ly
litt varm.
skjul for vær og vind.
Lykje
løkke.
Læmster
syk etter fall, slag.
Løye
spakne. Vinden løyde, vinden spakna.
Løyen
morsom, vittig.
Løype
koke fiskeavfall til kyrne (løyping).
Magerampa
magesjau.
Mahuni
tobakkserstatning under krigen.
Majen
magen.
Malabarisk
stygt eller fryktelig uvær.
Malesjørsk
vanskelig, tverr.
Maltraktere
knuse i småbiter.
Mara
trekninger i føttene.
Markja
jordet. Å gå på markja vil si å gå ut på jordet for å arbeide.
Maroder
ute av stand til å arbeide pga lidelse i en eller annen del av kroppen.
Marslig
svak.
Masjon
konfirmasjon.
Mauk
kokevannet til fisk.
Maure
arbeide flittig.
Medlyst
så lyst at en ser meda (merke) på land når en er ute på sjøen.
Medskøyt
attåtnæring eller noe som kommer i tillegg.
Meinbog
sta og tverr person.
Meinlys
brytning mellom dagslys og kunstig lys (elektrisk).
Meisk
en ondskapsfull person.
Mellom kyndelsmes og jul har ikkje vinteren skjul
(et ordtak)
Mige
pesse, late vatnet.
Migskinn
en som ikke duger til noe.
en som væter på seg.
Misfare sæ
gjøre feil.
Mjå
tynn.
Mo i føttene
trøtt eller sliten i føttene (Mo i knean).
Molefonken
slapp eller syk.
Moll
skrell fra middagen.
Morde
drepe.
Morild
i mørket gir planteplankton i sjøen fra seg lys.
Morragåva
løvetann.
Morran
morgen.
Mort
fiskeyngel.
Most av
minker. Eks. det gir most av, det minker.
Mostre
prate med seg selv så ingen kan høre hva en sier.
Mundering
kvinnepåkledning.
Munnhell
snakk uten å tenke på hva en prater om.
Munse på
drikke ved å ta en munn av koppen nå og da.
Mænge sæ
blande seg med andre mennesker.
Mølska
når en har ødelagt noe, når en har gjort ei mølska.
Mørk i hu
tungsint.
Mørkeskodde
tåke.
Napp
når fisken biter på.
Nask på
noe en liker godt.
Nask
fisk som biter godt.
Nater
sint.
Nattgløtt
lita 2" (2 linjers) parafinlampe.
Nauete
ete på spreng.
Naut
dyr. Men kan også gå på en vanskelig person, en dumming.
Nefse sammen
sy sammen.
Nesegrus
ansiktet mot bakken.
Nessen
nesen.
Nessetrøsjen
nesen.
Nidete
ete mer enn nødvendig.
Nisk
liker ikke å gi bort noe.
Noe å bryne sæ på
noe å prøve kreftene på.
Noken sta'n
noe sted.
Nomre på
lure på.
Nordæla
svak vind fra nord.
Nothund
fisker som fisker med not etter sild.
Nud
en stift.
Nuve
lugge.
Nuven
kortklipt hår.
Nyfiken
nysgjerrig.
Nævle
ta på eller håndtere mye.
Nøyd tell
nødt til, tvunget til.
Nålys
blått lys som viser seg like før et menneske dør.
Når båten går, går gryta
(Et ordtak)
Ofse
masse, mye, mengde.
Oille
overdøve hverandre med rop.
Omkalfatring
forandre på noe.
Omkrok
omveg.
Omsons
til ingen nytte.
Omulheit
overflod.
Oppfar
ringer eller bobler på sjøen etter fiskestim.
Oppgang
springflo i forbindelse med fullmåne og uvær.
Oppsjun
utseende.
Oppskjørta
begeistret.
Opptanten
å ha noe i opptanten vil si å huske, minnes.
Orghendt
keivhendt.
Orje
gammel skibinding.
Orkast
ta opp sild med ei mindre not fra ei større not.
Os
damp eller røyk.
Otting
⅛ tønne
Oversjøssa
urolig eller rastløs.
Ovvelta
når et dyr blir liggende på rygg.
Pakkje
pakke.
Passe løye
passe på tida mellom to byger, eller finne den rette tida til å gjøre noe.
Paure
prate i ett sett (pratsom)
Peive
fekte, gestikulere.
Pekke borti en
si fra før en gjør noe.
Pekke ris
hakke opp riset (de tynne greinene) på trær.
Peks
tynn stav eller grein som en holdt i hånda når en jaga kyrne på beite.
Pel
¼ liter eller ⅓ flaske.
Pelle sæ heim
dra hjem eller gå hjem.
Pømpe
drikke mye.
Penta
tau for å holde seil på plass.
Pente
fast fortøyning til fiskegarn.
Perkjel
plagsom person.
Pess
urin.
Peters fiskefangst
være heldig.
Pie
jente.
Piske
rise eller slå
Pister
et lite marslig vesen eller noe armt og stakkarslig.
Pjalter
saker og ting.
Pjan
sliten.
Pjotål
pinne eller nabb i veggen til å henge klær på.
Pompadur
veske med snøring oppe.
Porre borti noe
borti noe, berøre noe.
Porre lik
ligne mye på en person eller veldig lik.
Postil
andaktsbok.
Preik
tale ved gudstjeneste
Preikesøndag
søndag med gudstjeneste.
Prekevere
ordne eller sette ting på plass.
Preppen
nøye og nøyaktig å ha med å gi øre.
Prettestykke
noe en gjorde på spøk mot andre (pretta).
Prober
fin på det.
Probere
forsøke.
Præsen
presten.
Puske
arbeide med småting.
Pusken
litt sykelig.
Pussig
rart.
Pærkjel
en som bare gjør ugagn.
Pølle
pute som er forma som ei pølse.
På måfå
uten å oppnå noe.
På småveian
gravid.
På sneplan
i siste liten.
På tverke
går ikke som planlagt.
På vift
på fest.
Påkje
mørk regnsky.
Påseilt
pussa, full.
Påtår
påfylling av kaffe eller annen drikke.
Raggedesk
fare urolig omkring uten å gjøre noe nyttig.
Raille
være lenge oppe.
Rakl
lang, tynn og skranglete person.
Rakle
gå eller reise fra et sted uten å være i ro.
Rangle
være lenge oppe.
Rape
brukt om et dyr som skle utenfor en skrent.
Raptus
ukontrollert raserianfall.
Rasanes mus
uvær.
Rase
brukt om voldsom eller heftig lek.
Rauan røtter
klær og leker for barn som var deket og henslengt.
Rav
avskor av kveite (fisk).
Rebbe
knyte hardt.
Refsen
snar og flink til å arbeide.
Regntjuke
tett med regn.
Rein (potetrein)
kanten av potetåker.
Reiver
bleier.
Reksterkiste
trekiste som fiskerne brukte til oppbevaring av mat og klær når de dro på fiske.
Reksterkjerring
ei som går omkring.
Reppe sæ av plassen
holde seg i ro, ikke flytte seg.
Respit
ungt hanndyr (geit), cirka 1 år.
Revsjau
arbeid med å rydde opp.
Ri hesten
skistaven mellom føttene for å bremse.
Ripmot
snekkerredskap (strekmål) .
Rogl (botn)
ujevn havbunn.
Romstere
rote og leite etter noe.
Rossa
sterk og ujevn vind.
Rotten
lat. Å være rotten vil si å ikke gidde å arbeide. En rottstokk.
Rotterompe
stikksag.
Rottgalte
lat person.
Rubank
lang trehøvel.
Rullebomme
ustø båt på vannet, lett for å kantre, velte.
Russ
tillaga sigarett.
Ry i stava
falle fra hverandre.
Ry
ganske løs jevning som smøres på krinalefse før andre gangs steiking.
Røssing (røssig)
stor og kraftig kar.
Ræv
baken.
Rævdott
person som følger med mora eller kona eller henger i skjørtet.
Rævtæva
et nedsettende ord om en person som vil være bedre enn en er.
fiskeskinn.
Rød i auan
rød i ansiktet.
Røss i holdet
få frysning eller bli forskrekket over et eller annet dramatisk som skjer.
Røsse tell i en
snakke hardt til en.
Røyserta
langskafta lærstøvler.
Rådflott
ødsle, bruke mer enn en har råd til.
Rådstua
skifte i været.
Råmelk
første melka en får fra kua etter kalving.
Råtamp
sadist.
Råttskank
lat person.
Sakalav
uflidd person.
Sanke soll
samle seg rundt en person for å ta hevn.
Sarv
verdiløse ting, fare stygt med klær.
Sary
rusk og rask.
Satt på holme
bli alene.
Saup
kjernemelk.
Sauphau
tomt hode. Eks: Dett sauphau! Din dumrian.
Save
en unge som er fæl til å skitne seg til eller en person som ligger under for alkohol.
Seille
en raring.
Semor ( sædmor)
settepotet.
Sette tel livet
å omkomme.
Si i å være oppe
lenge oppe om kveldene.
Sia
siden.
Siladråpe
krus med varm, nysila melk.
Silamelk
melk som er varm etter kalving, og som er silt giennom et tynt klede (Siladråpe).
Sildhund
sildefisker.
Silregn
tett regn.
Sine av
slutte å melke kua før kalving.
Sipe
gråte.
Sjabbe
prate i munnen på hverandre.
Sjaber
sykelig etter utarbeid.
Sjasket
ustelt.
Sjau
arbeid på et fiskebruk.
Sjelliker
lik eller jevnbyrdig.
Sjenbarlig
tydelig.
Sjeppar
mannskap på robåt.
Sjeppe sæ
få seg hyre.
Sjettmyr
dyrka myrområde.
Sjokkel
skvip (kaffe).
Sjun (ei)
et slitt klesplagg som så vidt kan brukes.
Sjuna
ute av syne.
Sjybor
høye bølger.
Sjyen
sjøen.
Sjølannen
alene.
Sjølsprukken
dyr som er død av sykdom.
Sjømming
halvmørke.
Sjøsøyle
svak sjøpumpe over havet.
Sjå en an
undersøke om en duger til arbeid.
Sjå i lufta
se om det blir godt vær.
Sjå åfot
misunne det en annen har.
Skaberakel
et møbel i huset som står utstøtt.
Skalle skjell
ta ut innmaten fra skjell.
Skaille (en underlig)
en raring.
Skank
fot.
Skankjen
foten.
Skar (i lyset)
den forkulla delen av veiken i et stearinlys eller parafinlampe.
Skarn
ondskapsfull.
Skarsteingang
gå en og en etter hverandre i terrenget.
Skarv
upålitelig person.
Skav
rognetre.
Skeit sæ ut
tok feil. Kan også bety å gjøre i buksa.
Skittdaur
vår jord.
Skittpurke
ureinslig kvinne.
Skittvektig
overlegen.
Skjemme en bort
forvenne en.
Skjenbarlig
klart og tydelig.
Skjerpe på
fryse på, med tanke på vann.
Skjettpurkaktig
ureinslig.
Skrævet
skrittet.
Skjærmeising
hardt skada, å bli skada eller komme opp i vanskeligheter.
Skokk
flokk.
Skokkålsei
særlig stor sei.
Skokla
skjæker til ei vogn.
Skolten
hode, brukt på mennesker og dyr.
Skomple over
slå over.
Skorgong
gå etter hverandre når en slår med ljå.
Skorra
graset en legger ned når en slår med ljå.
Skotthelle
flat steinhelle, brukt i lek.
Skottstein
loddrettstående stein, murstein.
stein en la bak i skotten på en robåt for å gjøre båten stødigere.
Skove
brent melkemat i jerngryte.
Skraille
lyd som fremkommer når en behandler tørt høy.
Skral
helsesvak.
Skrall (latterskrall)
kraftig latter.
Skran
mager.
Skratt
lite sår, skrubbsår.
fin. Eks. Han er jo en skrattkar, han er en pen kar.
Skrepp
skryt. Eks. En skreppjo, en skrytkar.
Skrokkjen
kroppen.
Skrokle
sammenlagt flere leiver flatbrød (men lagt i ¼ leiv).
Skrokler (ei)
flatbrødleiver lagt i en stabel.
Skrot
rusk og rask.
Skrott
kropp.
Skrumpe
skryte.
Skumskott
noe som farer fort forbi.
Skumt
mørkt.
Skvaildre
skrike eller prate mye.
Skybor
båra eller høg sjø.
Skykje
et falleferdig hus.
Skyte garn
tre garnlinet på snøre fra ende til ende.
Skåke
bjørkekvist med mye godter på. Juleskåka ble gitt natt til julaften til jenter og gutter, mens nyttårskåka ble gitt natt til nyttårsaften.
Skåning
metallring rundt hjulet.
Slafse
ufin måte å spise på.
Slaggen
fuktig.
Slaktåg
tykt tau som en brukte til å fange inn viltre husdyr. Dyra ble ringa inne.
Slambien
slapp eller utarbeid.
Slangna
blitt mykere.
Slapsføre
føre med våt snø (snø og slaps).
Slark
slamp.
Slarkje
stor og svær kar.
Slasen
uvel eller slapp.
Slask
en lassis.
Slauren
uvel eller sykelig.
Slendrian
unøyaktighet.
Slobrok
arbeidsklær.
Slonken
tom.
Slukhals
en storeter.
Slukøret
mismodig eller tafatt.
Slurvebelling
slurvet med hva en har på seg.
Sløg
forlegen.
Sløye
utuktig kvinne.
Slå lens
tømme.
Slåpen
tynn, mager, beinet.
Smaus på
lyst på.
Smeise
slå. Smeise til en, slå til en.
Smelle
ei jente som ikke hadde det beste ord på seg.
Smeske
smigre.
Smite
å lure seg inn i et rom.
Smogne
krympe.
Smukka
pen jente.
Småkara
ho skal ha småkara, dvs. hun går med barn (svanger).
Småsjøtt
stor fjære.
Småskoren
liten av vekst.
Småtre
pinnstola og krakker.
Snaffen
det e ikkje snaffen igjen, det er ingen ting igjen.
Snakke for en
tale en annens sak.
Sneisen
pen og velkledd jente.
Snekje
trekkfullt.
Snekkarkjent
dyktig snekker.
Snelle
pen jente.
Snerte
berøre.
Snike
tigge. Å snike vil si å gå et sted for å oppnå noe uten å si noe.
Sniktrekk
trekkfullt.
Snosk
nedlatende eller hånsk.
Snota pæn
virkelig vakker jente.
Sny
snø.
Snymor
lett snøfall.
Snytefille
lommetørkle.
Snytt
påvirket av alkohol.
Snytvakker
meget pen.
Snøen får fionken sin
snøen tiner meget fort.
Snøhøns
overlegen men ikke respektert.
Snøs (et)
litt av noe.
Snål
gnien.
Soild
det grove melet som ligger igien på bakebordet etter sikting av f.eks. rugmel eller byggmel.
Sokn
redskap for å ta opp mista line eller garn fra havbunnen.
Solkot
(Litt) skitten (om klær).
Sorn kua på ny dør
bli stående overfor noe nytt og ukjent.
Sorka
plaget av en hard og langvarig sykdom.
Sos
saus.
Sotar
urolig eller en som befinner seg overalt.
Sovel
pålegg. Noe mat som en hadde lite av og det gjaldt å spare på det.
Soveltynn
brødskive med mye pålegg.
Sovltyna
tynn brødskive med mye pålegg.
Spajeres
ryktes eller snakkes om.
Spellbåt
robåt med et spill til å hale notarmene i land.
Spellopmaker
moromann.
Spesbur
spøkefugl.
Spik
prette.
treflis, tynt trestykke.
Spike
knuse, slå i stykker.
Spikjen
gå i spikjen; Så tynnkledd at man fryser.
Spillfekteri
etteraping, agere skuespill.
Spleist
inngått ekteskap.
Springvatn
vann som er innlagt i hus.
Språtne
revne (om klær).
Spøkjelse
en annen uttale av spøkelse.
Spølungdom
ung gutt.
Spønne sæ fram
bryte seg fram.
Spørre på kansvis
spørre, men usikker på svaret.
Spøttkake
restkake.
Staging
kryss-seile mot vinden.
Stallstien
brukt om noe som har stått lenge i stallen.
Stampe bort
selge noe billig.
Starre
når dyr aborterer.
Starve av
i ferd med å dø.
Staur
danse med samme kjønn (staurdans).
Stavre
gå utstøtt.
Steinsmekke
fugl, gierdesmett.
Sterne
stivne.
Sterven
stiv og støl.
Stilke seg fram
prøver å komme seg foran andre.
Stolan
stenglene på potetplanten.
Stompa ut
kasta på dør.
Stompe
falle eller dette.
Storkjæfta
løs i munnen.
Storsjøtt
stor flo.
Strabasiøst
møysommelig, tungt.
Strettings
la til ,la på sprang.
Strikje
langog hengslet (om gutt i overgansalderen).
Strompe
avkorta tønne med lokk til å oppbevare vatn i kjøkken eller fjøs.
Stronken
tungvindt.
Strunkjen
kroppslig tung, tungvindt.
Strut
der en knyter over åpninga på en sekk.
Strække sæ
å tigge å hvile seg en stund.
Strø
høyfrø fra låvegulvet eller knust tørt torv eller sagflis brukt til å ha i båsene til husdyra for at de skulle holde seg tørre og rene.
Strøppen egg
egg med foster i.
Strøsukker
farin.
Stråmor
jordmorerstatning.
Stump
brød.
Stumpesnei
brødskive.
Stussen
baken.
Styrvoll
styrestang på en seilbåt.
Styven
stjert eller rumpe.
Stø
landingsplass for robåt.
Støkkerere
lappe, sette i stand, offi klær.
Stønne
sukke, pese.
Støtting
kort slede til å kjøre stein på.
Stå pal
ikke røte seg.
Stå på stubban
å være oppegående.
Ståst ikkje
varer ikke, for eksempel penger.
Su
skjøting av to bord i en tåbåt. Kan også brukes om ei skittenferdig kjerring.
Sugarbein
kokt bein av kveitehode.
Sugge
å være sein i arbeidet.
Svang
sulten.
Sveia
riset.
Svesse imella
fare fra det ene til det andre.
Svesse innom
kort besøk, visitt.
Svinlugg
ufin person.
Svorka
hardt plaga.
Syndajen
søndagen.
Syndt og ørkt
søndag og yrkedag.
Sæss
noe å sitte på.
vatn som fisk eller poteter er kokt i.
Søgg i klean
fuktig i klærne.
Søkkfullt
helt fullt.
Sørpe
lagvis høy og høyfrø, oppbløtt med rikelig vann til å drikke for husdyr.
Søvnen rainn over auan
sov lite.
Så ikke snaffen av
så ikke noe til.
Så længe æ e tel
så lenge jeg lever.
Såa
mel til overs etter baking.
Såte
kjegleforma oppsetting av torv for tørking.
Ta en pust
ta en hvil.
Ta en strekk
ta en hvil.
Ta me sæ forkle
ta med en person som kan være til hjelp.
Ta sæ tell
sette i gang med et eller annet.
Tabbus
liten gutt.
Tagg
tigde.
Takjet
taket.
Talmen
avkrefta.
Talma
bleikt tøy.
Tamping
sterk vind (en heil tamping).
Tarv
det lille en eier.
Taus
tjenestejente.
Tein
treliste over sprekk i båten.
Tekje
tatt. Ofte også tikkje.
Terre sæ frampå
våge seg frampå.
Tette
middel for å få melk til å surne (Tettegress).
Til pærs
sette i gang et arbeid.
Tilror
steder hvor en forsøker å finne en fiskeklakk ved hjelp av merker i fjell og lignende.
Tine garn
arbeid med å riste sild ut av garnet.
Titing
liten fugl.
Titling
tørka småtorsk eller gjedd.
Tjafset
slitt tøy.
Tjangs
sjanse (følge med ei jente).
Tjokse
dårlig vasking av klær.
Tjommy
trivelig unge eller god venn.
Tjor
5-6 cm. lang, tynn kjetting eller tykt tau festa til en klave rundt fremre fot på hesten. Den andre enden er festet til et snett eller en påle i jorda.
Tjuv i garnet
feil med maskene i et garn, slik at en må bette inn ei ny maske.
Tola (gode)
gode anlegg eller evner.
Tola
saker. Eks. Rydd opp i tola dine, rydd opp i sakene dine.
Tommelomsk
svimmel.
Toppleid
leda hardt.
Tor
litt varme i ovnen (å legge et tor i ovnen)
Tornris
nypebusk.
Tornrisepler
nyper.
Torvan plass
et sted der en trenger hjelp.
Torvanes
nødvendig.
Torvelomp
kubisk utskåret stykke av myrjord.
Tosk
dumming.
Trant
trut eller munn.
Trebelas
vanskelig og tungt eller et slit.
Tregrev
person som ikke kan noe med hendene.
Trehendt
flink med hendene.
Trille
trille seg rundt i en båt.
Tripp
en kort tur.
Tronkan
fengsel.
Troppe i mella
reke hus i mellem.
Trøs
noe som er slått i småbiter. Frø og lignende som ligger igjen på låvegulvet om våren.
Trøsk
lita treform som ble brukt til å forme osten under ysting.
Trøske
pryle.
Trøysom
underholdene.
Tufs
en person som det ikke er tak i.
Tungalla
tung sjø.
Tusk
forhold mellom to mennesker eller kjærlighetsforhold.
Tussemang
dårlig humør.
Tvag
tull og tøys. Å tvage, å tulle og tøyse.
Tvarr
trebor.
Tverre med en
vil ikke gi seg.
Tverrslir
tverrtre fremst på sleden.
Tvifora
overflødig mye klær på seg.
Tvinne
spinne sammen flere tråder.
Tvoge
vaskeklut.
Tykje
djevel.
Tyne
drepe.
Tyta
tyttebær.
Tøla
eiendeler.
Tølper
dårlig person, rampete.
Tørkepave
en som ikke er noe flink på skolen, små evner.
Tørrtimes
vente uten å ha noe il ta seg til.
Tøtta
jente. Ei jente som det er futt i. Kan også brukes nedsettende.
Tøvsekk
tøysekopp.
Tøvær
passe vær til å utføre et arbeid utendørs.
Tåtle
ettermelking av ei ku.
Uartig
uskikkelig eller trollet.
Ubella
uvanlig stor.
Ubya
gjøre noe som ikke blir likt eller ugagn.
Udaude
voldsom eller trist død.
Ueffent (ikke)
fornuftig.
Ufjelg
vanstelt, skitten, urein.
Ufrøsja
noe uventa eller uønsket som er kommet en inn på livet.
Ufullfat
en som aldri får nok.
Ufysen
utrivelig.
Ugagnskråke
en som gjør noe galt gjentatte ganger.
Ugga
fiskefinner.
Uinje
unge eller barn.
Uinlia
lia under et fiell.
Ukjo
skittenferdig eller en dårlig person.
Unders øva
lang tid.
Undlenda
slette under en bakke.
Ungkauring
unggutt.
Unnlenda
terrenget nedenfor en bakke.
Unådslig
veldig lite.
Unåslig
lite eller smått.
Urias post
utsatt arbeidsplass.
Urnessjamnt
ulikt eller forskjellig.
Urokråke
en som lager bråk.
Urven
uvel eller sykelig.
Uræmsjen
urein i stemmen i forbindelse med en forkjølelse.
Uskikkelig
ikke snill.
Usling
en som svikter.
Ussel
føle seg syk.
Utange
utdannet eller ufin.
Utkast
rom bygd i tilknytning til fjøs.
Utsarva
utslitt (om ting).
Utsjenkla
utslitt, kasta.
Utsønning
vind som blåser ut en fjord eller et sund, fra sør.
Uvenslig
uventa.
Uvøren
ureinslig.
Va
å vasse ut i vann.
Vabbe i
ha mye.
Vakroma
opphovna ledd med mye verk etter overanstrengt og ensformig arbeid.
Vakle
gå ustøtt
Valke
handsame mat på en ufin måte.
Vandring
skinnegang.
Vanelja
andaktsbok.
Vante
mangle.
Vaske sæ etter nesen
vaske seg bare i ansiktet.
Vasskjeft
elveos.
Vede
å hogge vinterbrensel.
Vedstreng
løpestreng brukt bare til å fire ved ned fra fiellet.
Velfjona
forsynt.
Vellik
en fremvekstring.
Valodere
gå utstøtt omkring.
Velsemma
brukt om klær til søndag eller finbruk.
Vereln
ustø.
Verke
gane. Å verke sild vil si å gane sild. Sildeverking vil si arbeidet med å gane sild.
Veske
gi høy til husdyr, mate dyr med høy.
Vess på
sikker på.
Vevle
prate så mye at ingen skjønner hva en mener.
Vidotta
kommet bort og vanskelig å finne tilbake.
Viktig per
en som er overlegen eller kry.
Vil du ha dæ din vig
kom deg bort.
Villspik
kåt jente.
Villvær
uvær.
Vog
vektenhet på 17,9 kg.
Vorle
snakke høgt og juskete.
Vorr
rad med stein i fiæra.
Vosse
tøyse.
Være krukeln
ikke tåle kulde.
Være lens
være fri for et eller annet.
Være lusen
snål eller nisk.
Være stenke mo
helt alene.
Være telsvars
å være tilstede.
Være utbetten
utspekulert.
Vøa
ikke gå lenger ut i sjøen enn at en har bunnkontakt.
Vør ikkje
bry deg ikke om.
Vøren
være reinslig.
Vågmat
en stein som ble lagt under enden av spettet når en skulle bryte opp en stor stein.
Våmen
blaut fisk.
Vårhakke
sprukken hud om våren.
Vårkrakk
mangel på fôr om våren.
Yppe sæ
forsøk på å prøve kreftene.
Yr glede
stor glede.
Yven
opprørsk, opprakt, sint.
Å bære sæ
å klage.
Å drefse
å kaste.
Å glelle
å kastrere.
Å glere flika
å forandre ansiktsuttrykk.
Å hegde
å spare.
Å mue
sette opp halvtørt tøy i såter.
Å mænge sæ
blande seg med folk.
Å ræke
gå ofte på besøk
Å sjå åfott
synes det går for godt med andre.
Å snerte
berøre.
Å starve av
å dø.
Å stå i
å henge i å arbeide.
Å tjelde
slå presenning over båtskott.
Å tåge
trekke høy ut av høystålet.
Å være åt en
snakke med en for å få eller kjøpe noe.
Ånåt
lite intelligent, dum.
Åpenbår
nedbør.
Årelom
håndtak på årene.
Årmålan
rester av nedslitthøy.
Årvåken
flink til å våke.
Åvoksen
uvanlig stor.
Æ skrota i det
jeg bryr meg ikke om det.
Æstemere
å bry seg om.
Ør for en
redd for en.
Øyrbeinsvæg
sted for å fiske.
Øyrstolen
ytre øre.