- Abakkelig
- et sted hvor det er vanskelig å komme frem.
- Abala
- utslitt.
- Abelere
- protestere.
- Abæra
- bar mark eller veg.
- Agelaus
- urolig.
- Agnkipe
- liten trekasse til å ha agnsild i.
- Aill
- sliten eller sykelig.
- Ainde ut
- drar siste pusten når en dør.
- Alabarisk
- annerledes, urolig, voldsom.
- Alla mæ sæ
- utføre et arbeid alene når en har god tid.
- Alo
- bråk.
- Alonere
- brake.
- Anamme
- ikke noe, får ikke noe.
- Andsloppen
- i ferd med å miste pusten.
- Andøver
- jernstand på garnrull.
- Annersleisen
- annerledes.
- Annkvatt
- et eller annet (den som ikke har bispen til bror får annkvatt).
- Apes med
- skøyer med eller gjør narr av.
- Arstikk
- trepinne som fester sjækene på vogna til greiet.
- Arvasen
- sliten.
- Attabak
- bakover.
- Ausjuna
- kan sees eller ute av syne.
- Austeinan
- øynene.
- Auster
- sjøvann som er kommet inn i robåter.
- Auår
- uer, fisken.
- Av velta
- i stor grad (han er egoist av velta)
- Avsina
- ku som har sluttet å melke før kalvinga.
- Avskjeklan
- avsides, ufremkommelig.
- Avskum
- ondskapsfull.
- Avsæstyrt
- overstått. Slutt.
- Bakvendt
- omsnudd eller motsatt.
- Ban
- barn.
- Banddriver
- redskap til å slå jervband nedover ei tønne.
- Barke garn
- leggefiskegarn i barkelog av bjørkebark.
- Barkjen
- luftrøret.
- Barseng
- ligger som skal føde.
- Barsengmat
- bære noe god mat til den som har født et barn.
- Begje sæ
- gi seg over eller slutte med et arbeid.
- Beina
- hjelpe til med et arbeid.
- Beitt
- lur eller beregnende.
- Bekatråd
- tråd som er satt inn med bek.
- Bekk (et)
- et utidig eller trollet menneske (også om dyr).
- Bekkar
- eling, sterk vind med nedbør.
- Bekkbol
- sta og sint menneske.
- Bell
- seng som er festa til vegg.
- Belling
- kappe som omgir blekkspruten.
- Bengse
- gå ustødig.
- Bers tell
- begynner.
- Bespottelig
- ekkelt.
- Besta (dem)
- jente som det er futt og fart i.
- Bett han tell
- det bygger opp til nedbør.
- Bette
- strikke.
- Betutta
- engstelig.
- Bi av med
- kvitte seg med noe.
- Bie
- vente eller ta det med ro.
- Bikkjeaua
- måten å se på når en er sinna.
- Bjeffe
- bruke munnen i tide og utide.
- Bjelme
- drikke mye av et større kar (vassause)
- Bladsild
- mussa, sild som er så stor at den kan brukes til agn.
- Bleikfis
- blek i ansiktet.
- Bleng
- blanding av vann og sur melk.
- Bli satt tel
- blir satt til arbeids.
- Blodfersk
- en fisk som nylig er dratt opp av sjøen.
- Blunde
- sove ei kort tid.
- Blæddis
- villstyring.
- Blåmann
- sopp som er gått i veden og gir en blå farge.
- Blåmelk
- fettfri melk.
- Blåster
- sterk vind.
- Bogelina
- urolig, skaper seg til.
- Boin
- barn (i flertall).
- Boksere
- ta en båt på slep.
- Boll
- kropp uten armer og føtter.
- Bolling
- hus under oppføring.
- Bom heile låset
- det ble ikke noe av det. Ingen fangst.
- Bordsjunge
- utrangert brødkniv.
- Bortana
- borte fra.
- Borti hampen
- meningsløst.
- Boss
- støv og skitt.
- Bot (ei)
- lappe på klær.
- Botevon (ikkje)
- ikke mulig å støkkerere.
- Bott (en)
- 20-25 cm lang del av en trestamme.
- Bralse marte
- kvinne som kler på seg både likt og ulikt.
- Bre (en båt)
- smøre båten inn med tjære.
- Breie
- rake gress utover bakken for å tørke.
- Brotthest
- en som arbeider.
- å være uvøren eller være uforsiktig (ta for hardt i).
- Brotthogg
- ukvast verktøy.
- Brya
- båt som er ubrukelig. Også om et kar.
- Brynne en båt
- dra en båt på land så den ikke reker av.
- Brødleiv
- helt utbakt flatbrød, sirkelforma.
- Brøtten
- brutt eller knekt.
- Bukke under
- gå til grunne eller dø.
- Bukkepina
- straffe ved å trykke en finger under hvert øre.
- Bukkjen
- bukken.
- Bunød
- fritt for høy til dyra om våren.
- Buska på sleden
- får ikke/kommer ikke til ordet.
- Bussa (gode)
- gode venner.
- Buste sæ tell
- rote til i håret.
- By på tjære
- by på noe motbydelig.
- Byslajet
- bislag.
- Byting
- veldig beskjeden.
- Bære sæ
- klage.
- Bæsen
- snar til å klage sog, tåler lite.
- Bøke
- første gangs steking av lefse.
- Bøkse sæ fram
- bryte seg frem.
- Børtre
- ca. 1 meter lang stokk til å bære vann.
- Daffe
- ta det rolig.
- Darrig
- trist.
- Dask
- slag.
- Daske
- slå.
- Dausk
- slapp, dorsk.
- Dauslig
- søvnig eller utafor.
- Delk
- småtterier.
- Deng
- svikt i gulvet slik at det buler ut.
- Desse
- huske.
- Det bar av med han
- han døde.
- Det e ikkje nåkka hoill i det
- det er ikke slitesterkt.
- Det e ingen vårdag på han
- han ser godt ut.
- Det e tufter i luften
- noe overnaturlig.
- Det går sjeisen
- det går dårlig.
- Det har nåkka førr sæ
- noe meningsfult.
- Det kan du være heit på
- det kan du være sikker på.
- Det most av
- det minker.
- Det ska bi et spel
- det skal bli et oppstyr.
- Det skar ikkje
- ingen skade.
- Det stikker i noe
- av en eller annen grunn.
- Det va bom heile låset
- det ble ingen fangst.
- Digsel
- hammerlignende redskap til å slå på banddriveren når en skulle slå jernbandet nedover tønna.
- Diri
- ugagnskråke eller ureinslig kvinnfolk.
- Dirre
- skjelve.
- Diskenspringer
- handelsbetjent.
- Doll
- opphold mellom uværsskyer.
- Dotar
- en som ikke får arbeidet til å gå unna.
- Drals
- mye å dra på.
- Drittsekk
- en som tror han er mye bedre enn hva tilfellet er.
- Drive dank
- gå og ikke gidde å arbeide.
- Droge
- noe en drar med seg eller etter seg.
- Drongle
- ause vann fra et kar uten å spille noe bort.
- Drott
- skyer som farer over himmelen.
- Du har ræv i den buksa du går i
- du har rett.
- Dulle
- somle.
- Dunner
- sprit.
- Døse
- slappe av uten å sove.
- hvile uten å sove skikkelig.
- Dænge
- slå eller gi juling.
- Dætt
- liten del eller slump.
- Døfta
- ikke noe igjen.
- Dømle
- ta vann opp fra et større kar for å drikke.
- Dåm
- klær som ser reine ut.
- Dåne
- svime av.
- Dårlig
- syk.
- E du på spæll?
- er du rar?
- Ei fær vatn
- to bøtter vann som ble båret på et børtre.
- Ei heil mølje
- stor skade.
- En heil ramling
- et fryktelig uvær.
- Ei mælje
- ei løkke.
- Ei strompe
- større enn ei tønne.
- Ei tvoge
- en vaskeklut.
- Einstøing
- en som trives best alene.
- Eiter sinna
- storsint.
- Eldsmål
- mengden av brensel som går i ovnen på en gang.
- Elrå
- opphold i været mellom to elinger.
- Eløye
- opphold i nedbør.
- En bæst
- en enkel sting.
- En heil skokk
- en hel flokk, veldig mange.
- En laban
- luring, uberegnelig kar.
- En ofse
- en mengde.
- En sotar
- en urolig kar og en som befinner seg over alt.
- En storblåsar
- person som gjør mye galt.
- En tisselur
- kjønnsorgan til gutter.
- En tomling
- mentalt utenfor.
- Endsti
- når en har gått seg fast i fiellet.
- Enkemannssorg
- kraftig slag på albuen.
- Estemere
- bry seg om.
- Et lite gløt
- opphold i nedbøren.
- Et skaberakel
- ubrukelig, udyktig.
- Et snøs
- bitte lite granne.
- Et tor
- litt varme i ovnen.
- Et vesen
- en skikkelse.
- Etternøler
- sinker.
- Fariøla
- ting en drar med seg på tur eller ved flytting.
- Fatta fyr
- begynt å brenne.
- Fegda
- varsel om ulykke.
- Feig (en er)
- kommer kanskje til å dø.
- Fer som en fjert
- farer fort av sted. Fjerta i mellom.
- Fer å sloga i mellom
- reker omkring på gårdene.
- Fertes
- brukt om slitne klær.
- Fesjen
- fisken.
- Fessompa
- breiflabb, fisken.
- Festebete
- tverrstilt trebit som er festa til stammen på en robåt
- Fikk fjompen sin
- ble skremt eller jaga bort.
- Finmat
- selskapsmat, kaker.
- Fiskeklakk
- fiskeplass.
- Fislugg
- reddhare.
- Fisse på noe
- reparere, giøre noe bedre eller penere.
- Fjelgt
- ryddig og Pent.
- Fjerte
- slippe ut luft.
- Fjes
- ansikt.
- Fjong
- lekker.
- Flatkøyse
- lekebåt laga av ei flat fjel.
- Fleisen
- ansikt.
- Fli sæ
- stelle seg.
- Flikhest
- person som giør narr av folk.
- Flisternelle
- lattermild jente.
- Floks
- jente som ikke oppfører som voksen.
- Fomling
- en som ikke får noe til, bare roter.
- Fordomla
- umulig.
- Forlikanes ver
- godt vær.
- Formenke
- hindre.
- Forpjustra
- svak og forkommen.
- Forsjuna
- det gikk godt uten at en beregna det.
- Forskjært seg
- gikkk galt.
- Fortæranes
- irriterende.
- Fortørna
- skuffet.
- Forvorne ting går helst omkring
- man skal ikke forsverge noe for det vil komme igjen når en helst ikke vil høre det.
- Frost og gnaller
- storfrost.
- Frostnavar
- noe å ha i vantene for å holde seg varm.
- Frosttjuke
- frossen og utklava line.
- Frøyn
- ikke slitesterkt.
- Fysak
- ekkel Person.
- Førbala
- forfær.
- Førbærkjøl
- liten boks eller krus til å plukke bær i før en tømmer i et større spann.
- Førkje
- jente.
- Førspælt
- fortelle eller gjøre noe utrolig, dristig.
- Få en kavring
- få et slag over ansiktet.
- Få en gokjinn
- få en klem.
- Få tamp
- få juling.
- Få vorren førr sæ
- få både mot og arbeid til å gå bedre.
- Fåmen
- tomsete og følger ikke helt med.
- Fått fækt
- fått følge med ei jente.
- Gaildre
- skrike av sinne.
- Gailler
- om noe som går galt.
- Gailte
- en griset person.
- Galen etter
- forelsket i. Kan også bety at man liker noe godt.
- Galkasaid
- ufin type, en said.
- Galtestykke
- et arbeid som ikke er noe verd.
- Gamme
- en type fiskehjell.
- Gammel holk
- båt som er gått ut av bruk, kondemnert båt.
- Gangjern
- bakjern eller hengsel.
- Gangkake (klappkake)
- gjæra og stekt kake, stekt på varm ovn.
- Garnkjevle
- trestykke som ble brukt for å få jevne og like store masker når en bandt garn.
- Garpe
- spise på tørt brød.
- Garvastokk
- å begynne på nytt.
- Gauke
- spøke.
- Gikk i køytten
- måtte gi opp.
- Ginna
- tarmene på en fisk.
- Gje opp (en ball)
- kaste en ball i været og slå etter den.
- Glefster
- sterk vind.
- Gjenegen
- kare til seg alt.
- Gjenvordigheter
- vanskeligheter.
- Gjerandslaus
- lat. Å sitte gjerandslaus vil si å sitte uten å gi øte noe.
- Gjere sæ tell
- vise overlegenhet.
- Gjers fornøden
- på tide at noe blir giort fort.
- Gjers tel
- brukt om kua når melka kommer i juret føt kalving.
- Gjesvint
- lett på foten eller snar.
- Gjæster
- gjær.
- Gjømmer
- ung sau eller enforing i 1 år.
- Gjøre noe på en poff
- på slump.
- Glane
- glo, kikke.
- Glohersk
- hissig, pågående.
- Glunt
- gutt.
- Gløshett
- veldig varmt.
- Glupsk
- en som eter alt, og mye, glupsk.
- Glåme
- betrakte noe på avstand.
- Glåmskap
- utstillingsfaktor med glasslokk på disken.
- Gnag
- skade, sår.
- Gnaldre
- rope, skrike.
- Gnaltre
- tygge på noe som er hardt.
- Gnetter
- lusegg.
- God dag hans larsa, kjøpe du never?
- uttrykk for at en er skeptisk til noe som blir fortalt, overdrevet eller løgn.
- Gode høvan
- gode forhold.
- Godkråke
- snill og godaktig.
- Godlukt
- parfyme.
- Godmat
- kaker.
- Golv (et)
- avstanden mellom to staur i ei hes.
- Gorr
- innvollene i blekksprut (akkar)
- Gorr råtten
- orker ikke å arbeide.
- Grain
- tynn, smal.
- Grakse
- det som er igjen når fiskelever er kokt og trana presset ut.
- Grangivelig
- tydelig.
- Grasere
- rote og holde leven.
- Grautskolt, grauthau
- en som er dum.
- Greikleven
- real, grei.
- Grim
- streng eller hard.
- Grimaser
- ansiktsuttrykk.
- Grunnslo(g)
- tauet eller snøret som forsyn med angler var festet til.
- Gryn
- brukt om penger.
- Grynne i nysnø
- gå i snø.
- Grytskank
- grytværing eller en som bor på Grytøya.
- Græne
- oterhi.
- Grønnålen
- lysstripe i sjøen sett i mørketida.
- Guano
- tørka fiskehoder og ryggbein.
- Gykjen
- gi opp eller trekke seg.
- Gå etter navn
- gå på besøk i en heim hvor det er født et barn for om mulig å bli oppkalt.
- Gå etter nesen
- gå rett fram.
- Gå klar noe
- slippe unna noe.
- Gå køyten
- må gi seg.
- Gå stumella
- gå på besøk.
- Gåanes
- gående.
- Går i ævl
- floker seg sammen.
- Ha det krint
- ha det koselig.
- Ha i opptanten
- huske.
- Ha je me sæ
- ha tålmodighet.
- Habitt
- klær. Å ha fått seg ny habitt betyr å ha fått seg nye klær.
- Haille sæ
- hvile ut etter et arbeid. Middagshvil.
- Hainse
- fest for anskaffelse av ny båt.
- Hakkemat
- lungemos.
- Halvkauring
- halvkar, eller en som fikk halv lott etter et fiske.
- Hamlet
- frisk eller blek hudfarge.
- Han e ingen matmann
- han er ingen kar til å ete eller han har ikke matlyst.
- Han gikk i køyten
- han måtte gi opp. Eks. en som ikke klarte å våke.
- Han held på å bette han tell
- det brygge opp til nedbør.
- Han slit itu han
- de første forsiktige regndråpene.
- Hana
- ca. ett år gammel hunngeit.
- Handklåaktig
- må fingre med ting.
- Hanefjed
- det stykket sola stiger på himmelen pr. dag.
- Hang til
- ligger for en. Eks. han hang til å stjele, det ligger i han å stjele.
- Har ikkje je
- har ikke tålmodighet.
- Hardbala
- sterk. En hardbala kar er en som ikke gir opp, men står på.
- Harka
- frosset vegdekke, men glatt (berrfrost).
- Harnisk
- sint eller rasende.
- Hatre på
- plukke intenst på noe, eks et sår.
- Hotteslaus
- glemsk.
- Haubuaktig
- å være dum eller å si noe dumt.
- Haugjerda
- hodepute.
- Hausen
- hodet.
- Haustbærku
- ku som kalver om høsten.
- Haustompanes
- hodestups.
- Hegde
- spare.
- Heile horja
- heile flokken.
- Heile hurven
- alle sammen.
- Heilen
- hjernen.
- Heilpølse
- pølse som er laget bl.a. med hjernen som ingrediens.
- Heitte
- varme (eks. kaffe)
- Hendt
- flink med hendene til forskjellig arbeid.
- Henge i
- arbeide fort og hardt.
- Herbergere
- ha plass til.
- Herje
- springe opp og ned , att og fram og lage bråk.
- Herse med en
- kommandere eller utnytte.
- Hersens unge
- plagsom og uskikkelig unge.
- Herting
- morsom kar.
- Hespetre
- person som er rotete både i tanke og arbeid.
- Hessig
- utholdende.
- Hile
- dra opp juksa fra botnen og la gå ut igjen.
- Him
- noe det er lite av. Eks. et him smør på skiva.
- Hitrest
- nærmest.
- Hive sæ om
- skifte klær.
- Hjellosing
- delvis tørka fisk som henger på hjell, ofte litt sur.
- Ho e gådd på vift
- hun er gått på fest eller ut på sleng.
- Ho likja
- lillejenta.
- Hogn, eller se hogn i
- være til nytte, eller noe en kan ha nytte av.
- Hoie
- rope høyt.
- Holdbotn
- god grunn til feste for driggen.
- Holde lag
- være kjærester.
- Holebåt
- båt. En lekebåt som er uthula, lasterom.
- Holoi
- bråk.
- Hopehav
- noe felles.
- Hoppeklinke
- en person som er lett på foten og er ute og går til stadighet, eller går mye.
- Hopphille
- tynn kjetting mellom fremføttene på en hest.
- Hosje
- jage.
- Hoven
- hevelse pga et sår, eller det å være overlegen.
- Hovere
- vise seg overlegen eller kry.
- Hugbet
- ikke riktig frisk, plutselig syk.
- Huin i velt
- langt, langt borte.
- Huje
- rope.
- Hulter te bulter
- rotete.
- Humbaka
- tåke blanda med regnvær.
- Hurpenelle
- sjusket kvinnfolk.
- Hurra på
- heng i!
- Husknuten
- hjørnet på huset.
- Hute bort
- jage vekk.
- Hutre
- begynner å fryse.
- Hyse
- gi husrom.
- Hølke
- fint, trivelig.
- Kronisk
- morsomt. En kronisk kar vil si en morsom kar.
- Krukeln
- fryser fort.
- Krønsk
- kry.
- Kukjen
- ikkje kukjen vil si å være uredd eller pågående.
- Kupelert
- kompetent.
- Kvartel
- ¼ tønne.
- Kvatter
- kvikk og rask.
- Kvekne tell
- friskne til.
- Kvælja
- slim fra hals og munn.
- Kyndelsmes
- 2. februar.
- Kyntelgod
- tåle lite.
- Køyve
- kvele.
- Kå
- ved hjelp av rive å vende gresset som er bredd utover bakken for tørking.
- Labbe i veg
- begynne å gå.
- Landlæge
- landligge for fiskere på grunn av uvær.
- Landslott
- når nota til et sildesteng ble festa i land hadde oppsitterne rett til 3% av utbyttet.
- Langskankat
- lange føtter.
- Langsomt
- kjedelig.
- Lappsklætte
- våt snø som nedbør.
- Law
- en som gjør ugagn.
- Lask
- bordende eller metall for å forsterke en skjøt på for eksempel ei åre.
- Lausreipa
- å gå lausreipa vil si å gå uten å ha noe å bære.
- Labjen
- laus i fisken.
- Lee på sæ
- bevege på seg.
- Leflig
- herlig, godt.
- Legnement
- sammenligning.
- Lettbåt
- en lettrodd båt når en leita eller lodda etter sild.
- Ligge i dauvatn
- være uvirksom.
- Ligge med skrerne i veret
- å være syk.
- Ligge på bleik
- bleiking av klær.
- Like hendt
- uinteressert.
- Linje
- 1 ½ tomme. Det ble brukt om størrelse på parafinlampeglass.
- Lintjuke
- line (fiskeredskap) som er dratt opp av sjøen og kveila sammen i en stamp.
- Lise
- lindring.
- Loppen
- kald og stiv på hendene.
- Lorr
- nedtrykt, psykisk.
- så syk at en må gå til sengs.
- Lossement
- slepebåt.
- Lott
- utbytte av et fiske til hver fisker.
- Lunne
- stokker på tvers i fjæra for å dra opp eller sette ut båt.
- Lusing
- slag.
- Ly
- litt varm.
- skjul for vær og vind.
- Lykje
- løkke.
- Læmster
- syk etter fall, slag.
- Løye
- spakne. Vinden løyde, vinden spakna.
- Løyen
- morsom, vittig.
- Løype
- koke fiskeavfall til kyrne (løyping).
- Magerampa
- magesjau.
- Mahuni
- tobakkserstatning under krigen.
- Majen
- magen.
- Malabarisk
- stygt eller fryktelig uvær.
- Malesjørsk
- vanskelig, tverr.
- Maltraktere
- knuse i småbiter.
- Mara
- trekninger i føttene.
- Markja
- jordet. Å gå på markja vil si å gå ut på jordet for å arbeide.
- Maroder
- ute av stand til å arbeide pga lidelse i en eller annen del av kroppen.
- Marslig
- svak.
- Masjon
- konfirmasjon.
- Mauk
- kokevannet til fisk.
- Maure
- arbeide flittig.
- Medlyst
- så lyst at en ser meda (merke) på land når en er ute på sjøen.
- Medskøyt
- attåtnæring eller noe som kommer i tillegg.
- Meinbog
- sta og tverr person.
- Meinlys
- brytning mellom dagslys og kunstig lys (elektrisk).
- Meisk
- en ondskapsfull person.
- Mellom kyndelsmes og jul har ikkje vinteren skjul
- (et ordtak)
- Mige
- pesse, late vatnet.
- Migskinn
- en som ikke duger til noe.
- en som væter på seg.
- Misfare sæ
- gjøre feil.
- Mjå
- tynn.
- Mo i føttene
- trøtt eller sliten i føttene (Mo i knean).
- Molefonken
- slapp eller syk.
- Moll
- skrell fra middagen.
- Morde
- drepe.
- Morild
- i mørket gir planteplankton i sjøen fra seg lys.
- Morragåva
- løvetann.
- Morran
- morgen.
- Mort
- fiskeyngel.
- Most av
- minker. Eks. det gir most av, det minker.
- Mostre
- prate med seg selv så ingen kan høre hva en sier.
- Mundering
- kvinnepåkledning.
- Munnhell
- snakk uten å tenke på hva en prater om.
- Munse på
- drikke ved å ta en munn av koppen nå og da.
- Mænge sæ
- blande seg med andre mennesker.
- Mølska
- når en har ødelagt noe, når en har gjort ei mølska.
- Mørk i hu
- tungsint.
- Mørkeskodde
- tåke.
- Napp
- når fisken biter på.
- Nask på
- noe en liker godt.
- Nask
- fisk som biter godt.
- Nater
- sint.
- Nattgløtt
- lita 2" (2 linjers) parafinlampe.
- Nauete
- ete på spreng.
- Naut
- dyr. Men kan også gå på en vanskelig person, en dumming.
- Nefse sammen
- sy sammen.
- Nesegrus
- ansiktet mot bakken.
- Nessen
- nesen.
- Nessetrøsjen
- nesen.
- Nidete
- ete mer enn nødvendig.
- Nisk
- liker ikke å gi bort noe.
- Noe å bryne sæ på
- noe å prøve kreftene på.
- Noken sta'n
- noe sted.
- Nomre på
- lure på.
- Nordæla
- svak vind fra nord.
- Nothund
- fisker som fisker med not etter sild.
- Nud
- en stift.
- Nuve
- lugge.
- Nuven
- kortklipt hår.
- Nyfiken
- nysgjerrig.
- Nævle
- ta på eller håndtere mye.
- Nøyd tell
- nødt til, tvunget til.
- Nålys
- blått lys som viser seg like før et menneske dør.
- Når båten går, går gryta
- (Et ordtak)
- Ofse
- masse, mye, mengde.
- Oille
- overdøve hverandre med rop.
- Omkalfatring
- forandre på noe.
- Omkrok
- omveg.
- Omsons
- til ingen nytte.
- Omulheit
- overflod.
- Oppfar
- ringer eller bobler på sjøen etter fiskestim.
- Oppgang
- springflo i forbindelse med fullmåne og uvær.
- Oppsjun
- utseende.
- Oppskjørta
- begeistret.
- Opptanten
- å ha noe i opptanten vil si å huske, minnes.
- Orghendt
- keivhendt.
- Orje
- gammel skibinding.
- Orkast
- ta opp sild med ei mindre not fra ei større not.
- Os
- damp eller røyk.
- Otting
- ⅛ tønne
- Oversjøssa
- urolig eller rastløs.
- Ovvelta
- når et dyr blir liggende på rygg.
- Pakkje
- pakke.
- Passe løye
- passe på tida mellom to byger, eller finne den rette tida til å gjøre noe.
- Paure
- prate i ett sett (pratsom)
- Peive
- fekte, gestikulere.
- Pekke borti en
- si fra før en gjør noe.
- Pekke ris
- hakke opp riset (de tynne greinene) på trær.
- Peks
- tynn stav eller grein som en holdt i hånda når en jaga kyrne på beite.
- Pel
- ¼ liter eller ⅓ flaske.
- Pelle sæ heim
- dra hjem eller gå hjem.
- Pømpe
- drikke mye.
- Penta
- tau for å holde seil på plass.
- Pente
- fast fortøyning til fiskegarn.
- Perkjel
- plagsom person.
- Pess
- urin.
- Peters fiskefangst
- være heldig.
- Pie
- jente.
- Piske
- rise eller slå
- Pister
- et lite marslig vesen eller noe armt og stakkarslig.
- Pjalter
- saker og ting.
- Pjan
- sliten.
- Pjotål
- pinne eller nabb i veggen til å henge klær på.
- Pompadur
- veske med snøring oppe.
- Porre borti noe
- borti noe, berøre noe.
- Porre lik
- ligne mye på en person eller veldig lik.
- Postil
- andaktsbok.
- Preik
- tale ved gudstjeneste
- Preikesøndag
- søndag med gudstjeneste.
- Prekevere
- ordne eller sette ting på plass.
- Preppen
- nøye og nøyaktig å ha med å gi øre.
- Prettestykke
- noe en gjorde på spøk mot andre (pretta).
- Prober
- fin på det.
- Probere
- forsøke.
- Præsen
- presten.
- Puske
- arbeide med småting.
- Pusken
- litt sykelig.
- Pussig
- rart.
- Pærkjel
- en som bare gjør ugagn.
- Pølle
- pute som er forma som ei pølse.
- På måfå
- uten å oppnå noe.
- På småveian
- gravid.
- På sneplan
- i siste liten.
- På tverke
- går ikke som planlagt.
- På vift
- på fest.
- Påkje
- mørk regnsky.
- Påseilt
- pussa, full.
- Påtår
- påfylling av kaffe eller annen drikke.
- Raggedesk
- fare urolig omkring uten å gjøre noe nyttig.
- Raille
- være lenge oppe.
- Rakl
- lang, tynn og skranglete person.
- Rakle
- gå eller reise fra et sted uten å være i ro.
- Rangle
- være lenge oppe.
- Rape
- brukt om et dyr som skle utenfor en skrent.
- Raptus
- ukontrollert raserianfall.
- Rasanes mus
- uvær.
- Rase
- brukt om voldsom eller heftig lek.
- Rauan røtter
- klær og leker for barn som var deket og henslengt.
- Rav
- avskor av kveite (fisk).
- Rebbe
- knyte hardt.
- Refsen
- snar og flink til å arbeide.
- Regntjuke
- tett med regn.
- Rein (potetrein)
- kanten av potetåker.
- Reiver
- bleier.
- Reksterkiste
- trekiste som fiskerne brukte til oppbevaring av mat og klær når de dro på fiske.
- Reksterkjerring
- ei som går omkring.
- Reppe sæ av plassen
- holde seg i ro, ikke flytte seg.
- Respit
- ungt hanndyr (geit), cirka 1 år.
- Revsjau
- arbeid med å rydde opp.
- Ri hesten
- skistaven mellom føttene for å bremse.
- Ripmot
- snekkerredskap (strekmål) .
- Rogl (botn)
- ujevn havbunn.
- Romstere
- rote og leite etter noe.
- Rossa
- sterk og ujevn vind.
- Rotten
- lat. Å være rotten vil si å ikke gidde å arbeide. En rottstokk.
- Rotterompe
- stikksag.
- Rottgalte
- lat person.
- Rubank
- lang trehøvel.
- Rullebomme
- ustø båt på vannet, lett for å kantre, velte.
- Russ
- tillaga sigarett.
- Ry i stava
- falle fra hverandre.
- Ry
- ganske løs jevning som smøres på krinalefse før andre gangs steiking.
- Røssing (røssig)
- stor og kraftig kar.
- Ræv
- baken.
- Rævdott
- person som følger med mora eller kona eller henger i skjørtet.
- Rævtæva
- et nedsettende ord om en person som vil være bedre enn en er.
- Rø
- fiskeskinn.
- Rød i auan
- rød i ansiktet.
- Røss i holdet
- få frysning eller bli forskrekket over et eller annet dramatisk som skjer.
- Røsse tell i en
- snakke hardt til en.
- Røyserta
- langskafta lærstøvler.
- Rådflott
- ødsle, bruke mer enn en har råd til.
- Rådstua
- skifte i været.
- Råmelk
- første melka en får fra kua etter kalving.
- Råtamp
- sadist.
- Råttskank
- lat person.
- Sakalav
- uflidd person.
- Sanke soll
- samle seg rundt en person for å ta hevn.
- Sarv
- verdiløse ting, fare stygt med klær.
- Sary
- rusk og rask.
- Satt på holme
- bli alene.
- Saup
- kjernemelk.
- Sauphau
- tomt hode. Eks: Dett sauphau! Din dumrian.
- Save
- en unge som er fæl til å skitne seg til eller en person som ligger under for alkohol.
- Seille
- en raring.
- Semor ( sædmor)
- settepotet.
- Sette tel livet
- å omkomme.
- Si i å være oppe
- lenge oppe om kveldene.
- Sia
- siden.
- Siladråpe
- krus med varm, nysila melk.
- Silamelk
- melk som er varm etter kalving, og som er silt giennom et tynt klede (Siladråpe).
- Sildhund
- sildefisker.
- Silregn
- tett regn.
- Sine av
- slutte å melke kua før kalving.
- Sipe
- gråte.
- Sjabbe
- prate i munnen på hverandre.
- Sjaber
- sykelig etter utarbeid.
- Sjasket
- ustelt.
- Sjau
- arbeid på et fiskebruk.
- Sjelliker
- lik eller jevnbyrdig.
- Sjenbarlig
- tydelig.
- Sjeppar
- mannskap på robåt.
- Sjeppe sæ
- få seg hyre.
- Sjettmyr
- dyrka myrområde.
- Sjokkel
- skvip (kaffe).
- Sjun (ei)
- et slitt klesplagg som så vidt kan brukes.
- Sjuna
- ute av syne.
- Sjybor
- høye bølger.
- Sjyen
- sjøen.
- Sjølannen
- alene.
- Sjølsprukken
- dyr som er død av sykdom.
- Sjømming
- halvmørke.
- Sjøsøyle
- svak sjøpumpe over havet.
- Sjå en an
- undersøke om en duger til arbeid.
- Sjå i lufta
- se om det blir godt vær.
- Sjå åfot
- misunne det en annen har.
- Skaberakel
- et møbel i huset som står utstøtt.
- Skalle skjell
- ta ut innmaten fra skjell.
- Skaille (en underlig)
- en raring.
- Skank
- fot.
- Skankjen
- foten.
- Skar (i lyset)
- den forkulla delen av veiken i et stearinlys eller parafinlampe.
- Skarn
- ondskapsfull.
- Skarsteingang
- gå en og en etter hverandre i terrenget.
- Skarv
- upålitelig person.
- Skav
- rognetre.
- Skeit sæ ut
- tok feil. Kan også bety å gjøre i buksa.
- Skittdaur
- vår jord.
- Skittpurke
- ureinslig kvinne.
- Skittvektig
- overlegen.
- Skjemme en bort
- forvenne en.
- Skjenbarlig
- klart og tydelig.
- Skjerpe på
- fryse på, med tanke på vann.
- Skjettpurkaktig
- ureinslig.
- Skrævet
- skrittet.
- Skjærmeising
- hardt skada, å bli skada eller komme opp i vanskeligheter.
- Skokk
- flokk.
- Skokkålsei
- særlig stor sei.
- Skokla
- skjæker til ei vogn.
- Skolten
- hode, brukt på mennesker og dyr.
- Skomple over
- slå over.
- Skorgong
- gå etter hverandre når en slår med ljå.
- Skorra
- graset en legger ned når en slår med ljå.
- Skotthelle
- flat steinhelle, brukt i lek.
- Skottstein
- loddrettstående stein, murstein.
- stein en la bak i skotten på en robåt for å gjøre båten stødigere.
- Skove
- brent melkemat i jerngryte.
- Skraille
- lyd som fremkommer når en behandler tørt høy.
- Skral
- helsesvak.
- Skrall (latterskrall)
- kraftig latter.
- Skran
- mager.
- Skratt
- lite sår, skrubbsår.
- fin. Eks. Han er jo en skrattkar, han er en pen kar.
- Skrepp
- skryt. Eks. En skreppjo, en skrytkar.
- Skrokkjen
- kroppen.
- Skrokle
- sammenlagt flere leiver flatbrød (men lagt i ¼ leiv).
- Skrokler (ei)
- flatbrødleiver lagt i en stabel.
- Skrot
- rusk og rask.
- Skrott
- kropp.
- Skrumpe
- skryte.
- Skumskott
- noe som farer fort forbi.
- Skumt
- mørkt.
- Skvaildre
- skrike eller prate mye.
- Skybor
- båra eller høg sjø.
- Skykje
- et falleferdig hus.
- Skyte garn
- tre garnlinet på snøre fra ende til ende.
- Skåke
- bjørkekvist med mye godter på. Juleskåka ble gitt natt til julaften til jenter og gutter, mens nyttårskåka ble gitt natt til nyttårsaften.
- Skåning
- metallring rundt hjulet.
- Slafse
- ufin måte å spise på.
- Slaggen
- fuktig.
- Slaktåg
- tykt tau som en brukte til å fange inn viltre husdyr. Dyra ble ringa inne.
- Slambien
- slapp eller utarbeid.
- Slangna
- blitt mykere.
- Slapsføre
- føre med våt snø (snø og slaps).
- Slark
- slamp.
- Slarkje
- stor og svær kar.
- Slasen
- uvel eller slapp.
- Slask
- en lassis.
- Slauren
- uvel eller sykelig.
- Slendrian
- unøyaktighet.
- Slobrok
- arbeidsklær.
- Slonken
- tom.
- Slukhals
- en storeter.
- Slukøret
- mismodig eller tafatt.
- Slurvebelling
- slurvet med hva en har på seg.
- Sløg
- forlegen.
- Sløye
- utuktig kvinne.
- Slå lens
- tømme.
- Slåpen
- tynn, mager, beinet.
- Smaus på
- lyst på.
- Smeise
- slå. Smeise til en, slå til en.
- Smelle
- ei jente som ikke hadde det beste ord på seg.
- Smeske
- smigre.
- Smite
- å lure seg inn i et rom.
- Smogne
- krympe.
- Smukka
- pen jente.
- Småkara
- ho skal ha småkara, dvs. hun går med barn (svanger).
- Småsjøtt
- stor fjære.
- Småskoren
- liten av vekst.
- Småtre
- pinnstola og krakker.
- Snaffen
- det e ikkje snaffen igjen, det er ingen ting igjen.
- Snakke for en
- tale en annens sak.
- Sneisen
- pen og velkledd jente.
- Snekje
- trekkfullt.
- Snekkarkjent
- dyktig snekker.
- Snelle
- pen jente.
- Snerte
- berøre.
- Snike
- tigge. Å snike vil si å gå et sted for å oppnå noe uten å si noe.
- Sniktrekk
- trekkfullt.
- Snosk
- nedlatende eller hånsk.
- Snota pæn
- virkelig vakker jente.
- Sny
- snø.
- Snymor
- lett snøfall.
- Snytefille
- lommetørkle.
- Snytt
- påvirket av alkohol.
- Snytvakker
- meget pen.
- Snøen får fionken sin
- snøen tiner meget fort.
- Snøhøns
- overlegen men ikke respektert.
- Snøs (et)
- litt av noe.
- Snål
- gnien.
- Soild
- det grove melet som ligger igien på bakebordet etter sikting av f.eks. rugmel eller byggmel.
- Sokn
- redskap for å ta opp mista line eller garn fra havbunnen.
- Solkot
- (Litt) skitten (om klær).
- Sorn kua på ny dør
- bli stående overfor noe nytt og ukjent.
- Sorka
- plaget av en hard og langvarig sykdom.
- Sos
- saus.
- Sotar
- urolig eller en som befinner seg overalt.
- Sovel
- pålegg. Noe mat som en hadde lite av og det gjaldt å spare på det.
- Soveltynn
- brødskive med mye pålegg.
- Sovltyna
- tynn brødskive med mye pålegg.
- Spajeres
- ryktes eller snakkes om.
- Spellbåt
- robåt med et spill til å hale notarmene i land.
- Spellopmaker
- moromann.
- Spesbur
- spøkefugl.
- Spik
- prette.
- treflis, tynt trestykke.
- Spike
- knuse, slå i stykker.
- Spikjen
- gå i spikjen; Så tynnkledd at man fryser.
- Spillfekteri
- etteraping, agere skuespill.
- Spleist
- inngått ekteskap.
- Springvatn
- vann som er innlagt i hus.
- Språtne
- revne (om klær).
- Spøkjelse
- en annen uttale av spøkelse.
- Spølungdom
- ung gutt.
- Spønne sæ fram
- bryte seg fram.
- Spørre på kansvis
- spørre, men usikker på svaret.
- Spøttkake
- restkake.
- Staging
- kryss-seile mot vinden.
- Stallstien
- brukt om noe som har stått lenge i stallen.
- Stampe bort
- selge noe billig.
- Starre
- når dyr aborterer.
- Starve av
- i ferd med å dø.
- Staur
- danse med samme kjønn (staurdans).
- Stavre
- gå utstøtt.
- Steinsmekke
- fugl, gierdesmett.
- Sterne
- stivne.
- Sterven
- stiv og støl.
- Stilke seg fram
- prøver å komme seg foran andre.
- Stolan
- stenglene på potetplanten.
- Stompa ut
- kasta på dør.
- Stompe
- falle eller dette.
- Storkjæfta
- løs i munnen.
- Storsjøtt
- stor flo.
- Strabasiøst
- møysommelig, tungt.
- Strettings
- la til ,la på sprang.
- Strikje
- langog hengslet (om gutt i overgansalderen).
- Strompe
- avkorta tønne med lokk til å oppbevare vatn i kjøkken eller fjøs.
- Stronken
- tungvindt.
- Strunkjen
- kroppslig tung, tungvindt.
- Strut
- der en knyter over åpninga på en sekk.
- Strække sæ
- å tigge å hvile seg en stund.
- Strø
- høyfrø fra låvegulvet eller knust tørt torv eller sagflis brukt til å ha i båsene til husdyra for at de skulle holde seg tørre og rene.
- Strøppen egg
- egg med foster i.
- Strøsukker
- farin.
- Stråmor
- jordmorerstatning.
- Stump
- brød.
- Stumpesnei
- brødskive.
- Stussen
- baken.
- Styrvoll
- styrestang på en seilbåt.
- Styven
- stjert eller rumpe.
- Stø
- landingsplass for robåt.
- Støkkerere
- lappe, sette i stand, offi klær.
- Stønne
- sukke, pese.
- Støtting
- kort slede til å kjøre stein på.
- Stå pal
- ikke røte seg.
- Stå på stubban
- å være oppegående.
- Ståst ikkje
- varer ikke, for eksempel penger.
- Su
- skjøting av to bord i en tåbåt. Kan også brukes om ei skittenferdig kjerring.
- Sugarbein
- kokt bein av kveitehode.
- Sugge
- å være sein i arbeidet.
- Svang
- sulten.
- Sveia
- riset.
- Svesse imella
- fare fra det ene til det andre.
- Svesse innom
- kort besøk, visitt.
- Svinlugg
- ufin person.
- Svorka
- hardt plaga.
- Syndajen
- søndagen.
- Syndt og ørkt
- søndag og yrkedag.
- Sæss
- noe å sitte på.
- Sø
- vatn som fisk eller poteter er kokt i.
- Søgg i klean
- fuktig i klærne.
- Søkkfullt
- helt fullt.
- Sørpe
- lagvis høy og høyfrø, oppbløtt med rikelig vann til å drikke for husdyr.
- Søvnen rainn over auan
- sov lite.
- Så ikke snaffen av
- så ikke noe til.
- Så længe æ e tel
- så lenge jeg lever.
- Såa
- mel til overs etter baking.
- Såte
- kjegleforma oppsetting av torv for tørking.
- Ta en pust
- ta en hvil.
- Ta en strekk
- ta en hvil.
- Ta me sæ forkle
- ta med en person som kan være til hjelp.
- Ta sæ tell
- sette i gang med et eller annet.
- Tabbus
- liten gutt.
- Tagg
- tigde.
- Takjet
- taket.
- Talmen
- avkrefta.
- Talma
- bleikt tøy.
- Tamping
- sterk vind (en heil tamping).
- Tarv
- det lille en eier.
- Taus
- tjenestejente.
- Tein
- treliste over sprekk i båten.
- Tekje
- tatt. Ofte også tikkje.
- Terre sæ frampå
- våge seg frampå.
- Tette
- middel for å få melk til å surne (Tettegress).
- Til pærs
- sette i gang et arbeid.
- Tilror
- steder hvor en forsøker å finne en fiskeklakk ved hjelp av merker i fjell og lignende.
- Tine garn
- arbeid med å riste sild ut av garnet.
- Titing
- liten fugl.
- Titling
- tørka småtorsk eller gjedd.
- Tjafset
- slitt tøy.
- Tjangs
- sjanse (følge med ei jente).
- Tjokse
- dårlig vasking av klær.
- Tjommy
- trivelig unge eller god venn.
- Tjor
- 5-6 cm. lang, tynn kjetting eller tykt tau festa til en klave rundt fremre fot på hesten. Den andre enden er festet til et snett eller en påle i jorda.
- Tjuv i garnet
- feil med maskene i et garn, slik at en må bette inn ei ny maske.
- Tola (gode)
- gode anlegg eller evner.
- Tola
- saker. Eks. Rydd opp i tola dine, rydd opp i sakene dine.
- Tommelomsk
- svimmel.
- Toppleid
- leda hardt.
- Tor
- litt varme i ovnen (å legge et tor i ovnen)
- Tornris
- nypebusk.
- Tornrisepler
- nyper.
- Torvan plass
- et sted der en trenger hjelp.
- Torvanes
- nødvendig.
- Torvelomp
- kubisk utskåret stykke av myrjord.
- Tosk
- dumming.
- Trant
- trut eller munn.
- Trebelas
- vanskelig og tungt eller et slit.
- Tregrev
- person som ikke kan noe med hendene.
- Trehendt
- flink med hendene.
- Trille
- trille seg rundt i en båt.
- Tripp
- en kort tur.
- Tronkan
- fengsel.
- Troppe i mella
- reke hus i mellem.
- Trøs
- noe som er slått i småbiter. Frø og lignende som ligger igjen på låvegulvet om våren.
- Trøsk
- lita treform som ble brukt til å forme osten under ysting.
- Trøske
- pryle.
- Trøysom
- underholdene.
- Tufs
- en person som det ikke er tak i.
- Tungalla
- tung sjø.
- Tusk
- forhold mellom to mennesker eller kjærlighetsforhold.
- Tussemang
- dårlig humør.
- Tvag
- tull og tøys. Å tvage, å tulle og tøyse.
- Tvarr
- trebor.
- Tverre med en
- vil ikke gi seg.
- Tverrslir
- tverrtre fremst på sleden.
- Tvifora
- overflødig mye klær på seg.
- Tvinne
- spinne sammen flere tråder.
- Tvoge
- vaskeklut.
- Tykje
- djevel.
- Tyne
- drepe.
- Tyta
- tyttebær.
- Tøla
- eiendeler.
- Tølper
- dårlig person, rampete.
- Tørkepave
- en som ikke er noe flink på skolen, små evner.
- Tørrtimes
- vente uten å ha noe il ta seg til.
- Tøtta
- jente. Ei jente som det er futt i. Kan også brukes nedsettende.
- Tøvsekk
- tøysekopp.
- Tøvær
- passe vær til å utføre et arbeid utendørs.
- Tåtle
- ettermelking av ei ku.
- Uartig
- uskikkelig eller trollet.
- Ubella
- uvanlig stor.
- Ubya
- gjøre noe som ikke blir likt eller ugagn.
- Udaude
- voldsom eller trist død.
- Ueffent (ikke)
- fornuftig.
- Ufjelg
- vanstelt, skitten, urein.
- Ufrøsja
- noe uventa eller uønsket som er kommet en inn på livet.
- Ufullfat
- en som aldri får nok.
- Ufysen
- utrivelig.
- Ugagnskråke
- en som gjør noe galt gjentatte ganger.
- Ugga
- fiskefinner.
- Uinje
- unge eller barn.
- Uinlia
- lia under et fiell.
- Ukjo
- skittenferdig eller en dårlig person.
- Unders øva
- lang tid.
- Undlenda
- slette under en bakke.
- Ungkauring
- unggutt.
- Unnlenda
- terrenget nedenfor en bakke.
- Unådslig
- veldig lite.
- Unåslig
- lite eller smått.
- Urias post
- utsatt arbeidsplass.
- Urnessjamnt
- ulikt eller forskjellig.
- Urokråke
- en som lager bråk.
- Urven
- uvel eller sykelig.
- Uræmsjen
- urein i stemmen i forbindelse med en forkjølelse.
- Uskikkelig
- ikke snill.
- Usling
- en som svikter.
- Ussel
- føle seg syk.
- Utange
- utdannet eller ufin.
- Utkast
- rom bygd i tilknytning til fjøs.
- Utsarva
- utslitt (om ting).
- Utsjenkla
- utslitt, kasta.
- Utsønning
- vind som blåser ut en fjord eller et sund, fra sør.
- Uvenslig
- uventa.
- Uvøren
- ureinslig.
- Va
- å vasse ut i vann.
- Vabbe i
- ha mye.
- Vakroma
- opphovna ledd med mye verk etter overanstrengt og ensformig arbeid.
- Vakle
- gå ustøtt
- Valke
- handsame mat på en ufin måte.
- Vandring
- skinnegang.
- Vanelja
- andaktsbok.
- Vante
- mangle.
- Vaske sæ etter nesen
- vaske seg bare i ansiktet.
- Vasskjeft
- elveos.
- Vede
- å hogge vinterbrensel.
- Vedstreng
- løpestreng brukt bare til å fire ved ned fra fiellet.
- Velfjona
- forsynt.
- Vellik
- en fremvekstring.
- Valodere
- gå utstøtt omkring.
- Velsemma
- brukt om klær til søndag eller finbruk.
- Vereln
- ustø.
- Verke
- gane. Å verke sild vil si å gane sild. Sildeverking vil si arbeidet med å gane sild.
- Veske
- gi høy til husdyr, mate dyr med høy.
- Vess på
- sikker på.
- Vevle
- prate så mye at ingen skjønner hva en mener.
- Vidotta
- kommet bort og vanskelig å finne tilbake.
- Viktig per
- en som er overlegen eller kry.
- Vil du ha dæ din vig
- kom deg bort.
- Villspik
- kåt jente.
- Villvær
- uvær.
- Vog
- vektenhet på 17,9 kg.
- Vorle
- snakke høgt og juskete.
- Vorr
- rad med stein i fiæra.
- Vosse
- tøyse.
- Være krukeln
- ikke tåle kulde.
- Være lens
- være fri for et eller annet.
- Være lusen
- snål eller nisk.
- Være stenke mo
- helt alene.
- Være telsvars
- å være tilstede.
- Være utbetten
- utspekulert.
- Vøa
- ikke gå lenger ut i sjøen enn at en har bunnkontakt.
- Vør ikkje
- bry deg ikke om.
- Vøren
- være reinslig.
- Vågmat
- en stein som ble lagt under enden av spettet når en skulle bryte opp en stor stein.
- Våmen
- blaut fisk.
- Vårhakke
- sprukken hud om våren.
- Vårkrakk
- mangel på fôr om våren.
- Yppe sæ
- forsøk på å prøve kreftene.
- Yr glede
- stor glede.
- Yven
- opprørsk, opprakt, sint.
- Å bære sæ
- å klage.
- Å drefse
- å kaste.
- Å glelle
- å kastrere.
- Å glere flika
- å forandre ansiktsuttrykk.
- Å hegde
- å spare.
- Å mue
- sette opp halvtørt tøy i såter.
- Å mænge sæ
- blande seg med folk.
- Å ræke
- gå ofte på besøk
- Å sjå åfott
- synes det går for godt med andre.
- Å snerte
- berøre.
- Å starve av
- å dø.
- Å stå i
- å henge i å arbeide.
- Å tjelde
- slå presenning over båtskott.
- Å tåge
- trekke høy ut av høystålet.
- Å være åt en
- snakke med en for å få eller kjøpe noe.
- Ånåt
- lite intelligent, dum.
- Åpenbår
- nedbør.
- Årelom
- håndtak på årene.
- Årmålan
- rester av nedslitthøy.
- Årvåken
- flink til å våke.
- Åvoksen
- uvanlig stor.
- Æ skrota i det
- jeg bryr meg ikke om det.
- Æstemere
- å bry seg om.
- Ør for en
- redd for en.
- Øyrbeinsvæg
- sted for å fiske.
- Øyrstolen
- ytre øre.